Lærer

colourbox.com

Læreren er nøkkelen


Høyre ønsker fritt skolevalg, fordi elevene selv skal få velge den skolen de vil gå på. Til tider har snuoperasjonen gått så langt at venstresiden har forsøkt å ta æren for reformen som de motarbeidet.

23.11.2012 kl. 10.57

Statsminister Jens Stoltenberg er blant de som har hevdet at Kunnskapsløftet var Trond Giskes reform. Kristin Halvorsen har valgt å angripe reformen for å danne en for «akademisk skole» og å «behandle yrkesfagene stemoderlig ». Dette på tross av at SV selv i 2004 kritiserte reformen for å gå for langt i å skape et klarere skille mellom yrkesutdanning og studieforberedende utdanning. Det er godt dokumentert at norsk skole i for liten grad makter å gi elever like muligheter. For mange går ut av skolen uten grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving og regning.

Elever med velutdannede foreldre gjør det systematisk bedre på skolen enn elever med annen sosial bakgrunn. Jenter gjør det systematisk bedre enn gutter. Elever i mindre kommuner har systematisk lavere læringsutbytte enn elever i store kommuner.

På tross av politiske mål om en skole som skaper muligheter for alle, lykkes ikke skolen godt nok med dette samfunnsoppdraget. Elevers læringsutbytte henger nøye sammen med foreldrenes utdanning, kjønn og kommunestørrelse.

Sosial bakgrunn er den klart viktigste bakenforliggende forklaringen på hva eleven sitter igjen med etter grunnskolen. Samtidig finnes det lyspunkt. Det finnes enkeltskoler hvor både jenter og gutter har stor faglig framgang. Osloskolen har, på tross av mange elever med store utfordringer, lykkes bedre i å skape muligheter uavhengig av sosial bakgrunn. Forklaringen er et sterkt fokus på faglige resultater over tid.

Barn av håndverkerforeldre i Oslo skårer gjennomsnittlig like bra som barn av akademikere i Nord-Trøndelag. Norsk skole preges av små forskjeller mellom skoler, men store forskjeller innad på den enkelte skole. Nøkkelen er læreren. Den viktigste skolepolitiske utfordringen framover ligger i å heve læreryrkets status. Kvaliteten på et skolesystem kan aldri overstige kvaliteten på lærerne.

Frafallet i den norske skole er en annen stor utfordring. Tre av ti elever har ikke fullført og bestått videregående opplæring etter fram år. Dette er en situasjon som har vedvart gjennom en rekke år. Det er til dels store forskjeller fylkene imellom. I Sogn og Fjordane har 75 prosent fullført og bestått etter fem år, i Finnmark bare 51 pst. Det er også store forskjeller mellom de ulike utdanningsprogrammene. I trearbeidsfag er det så få som 34 pst. som har fullført etter fem år. De yrkesfaglige studieretningene har de største problemene.

Høyres mål er at Norge skal ha verdens beste skole. Alle barn skal få muligheten til å utvikle sine evner og sikres et best mulig utgangspunkt for videre deltakelse i samfunn og arbeidsliv.

Norsk barn har høye forventninger og er kunnskapstørste når de begynner på skolen. Likevel er det slik at mange elever ikke møter nok utfordringer og lærer nok i løpet av grunnskolen. Høyre vil derfor satse på tidlig innsats, mer tilpasset opplæring og det som er viktigst i skolen: lesing, skriving og regning.

Det viktigste for elevenes læring i skolen er en god lærer. Det viktigste i Høyres skolepolitikk er derfor læreren.

Høyres visjon er at vi i 2030 skal rekruttere lærere blant de beste elevene fra videregående skole. Derfor vil Høyre gjøre læreryrket til Norges drømmeyrke. Gjennom topp utdannelse, økte krav til opptak på lærerutdanningen, rett og plikt til etterutdanning og nye karriereveier slik vi beholder de beste lærerne i klasserommene, vil Høyre gjøre læreryrket til det yrket norske ungdommer drømmer om.

Høyre vil ha fritt skolevalg, også på tvers av fylkesgrensene. Elevene skal selv kunne velge den skolen de vil gå på og ikke automatisk bli henvist til nærskolen.For å sikre framtidig verdiskaping og velferd vil Høyre prioritere investering i kunnskap og forskning. Universitetene, høyskolene og forskningsinstitusjonene er av avgjørende betydning for kunnskapssamfunnet. Høyre vil sikre forutsigbare rammebetingelser og sikre kvaliteten i høyere utdanning ved å øke basisbevilgningene til utdanningsinstitusjonene.

Innlegget ble publisert i Dagsavisen den 23.11.2012.

Foto: colourbox

MOTTA NYHETSBREV

GJØR EN FORSKJELL

Bli medlem her