Mer likestilling med borgerlig politikk

Mer likestilling med borgerlig politikk

Flere kvinner jobber heltid og lønnsgapet mellom menn og kvinner er redusert. Vi har fortsatt en jobb å gjøre, men de rødgrønnes skremselspropaganda mangler rot i virkeligheten.

Anniken Hauglie 08.03.2019 kl. 15.33

Jeg er dypt bekymret når vi ser at regjeringen setter likestillingen på vent på flere ulike områder», uttalte Ap’s Hadia Tajik i fjor. «De svikter ikke bare kvinnene, de svikter likestillingen», var daværende barne- og familieminister Inga Marte Thorkildsens (SV) dom over Erna Solberg og Siv Jensen i juni 2013. «Vi tilrettelegger for arbeidslinjen. Den nye regjeringen legger ut snubletråder for jenter i arbeidslivet», påsto Ap’s Rigmor Aasrud fra Stortingets talerstol i november 2013.

DET VAR IKKE måte på hvor galt det skulle gå med landet hvis de rødgrønne måtte gi fra seg regjeringsmakten. De sosialistiske partiene skremte med at vi ville reversere likestillingen, og nærmest rasere arbeidslivet. Men slik ble det selvfølgelig ikke, kan vi i dag fastslå, drøyt fem år etter. Ap og SV vil så gjerne at virkeligheten skal passe med deres ideologiske verdensbilde, men så var det dette med fakta, da, som stikker kjepper i hjulene for skremselsretorikken. For hvis vi sjekker tingenes tilstand blir det tydelig at regjeringen har lagt ut springbrett for at flere kvinner skal lykkes i arbeidslivet, ikke «snubletråder», slik Ap hevder.

NORGE ER ET av verdens mest likestilte land. Av 149 land, er vi rangert som nummer to på likestilling. 61.000 flere kvinner jobber heltid i dag, sammenliknet med da Høyre og Frp kom til makten i 2013. At begge kjønn deltar på lik linje i arbeidslivet er en av de viktigste forutsetningene for likestilling. Lønnsgapet mellom kvinner og menn er de siste åra redusert halvannen prosentpoeng. Det betyr at kvinner i dag tjener bedre, sett i forhold til menn, enn de gjorde før. Norge har i tillegg fått 27.000 flere kvinnelige ledere siden 2013. Det er bra, for vi trenger et større kjønnsmangfold i ledersjiktet i norsk arbeidsliv. Flere kvinner enn menn tar også høyere utdanning. Av dem som er i jobb har 48 prosent av kvinnene høyere utdanning, mot 32 prosent menn. Likevel er det fortsatt en vei å gå. Jeg skulle ønske at flere kvinner påtok seg lederoppgaver, og at flere jenter tok utradisjonelle utdanningsvalg. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en viktig årsak til kjønnsforskjeller i lønn, arbeidstid, utviklingsmuligheter og karriere.

DET ER HENDER i arbeid som skal finansiere framtidas velferdssamfunn, et samfunn der det blir færre yrkesaktive per pensjonist. Løsningen er ikke innføring av sekstimersdag, som flere opposisjonspartier går i bresjen for. For å opprettholde dagens nivå på skoler, helsevesen og andre velferdstjenester i et slikt scenario, måtte i så fall regningen betales av vanlige arbeidsfolk i form av økte skatter.

MEN DET FINNES et bedre alternativ til sosialistisk skattesjokk: Flere kvinner i fulltidsjobb. Regjeringen tar på alvor at enkelte føler seg fanget av tidsklemma, og har derfor sørget for bedre og mer fleksible arbeidstidsordninger, inkludert muligheten for flere alternative turnuser.

I 2019 styrker vi fortrinnsretten til del av en stilling når det lyses ut nye stillinger, og vi har også stilt krav til de regionale helseforetakene om at flest mulig medarbeidere må tilsettes i hele, faste stillinger.

MIN APPELL PÅ kvinnedagen i år går til innvandrerkvinnene, og da særlig dem fra Asia og Afrika. Under halvparten av kvinnene i yrkesaktiv alder fra land i disse områdene, deltar i arbeidslivet. Det er alarmerende. Regjeringen har nylig lagt fram en integreringsstrategi, med tiltak for å få flere i jobb. Vi jobber nå med å få på plass utvidet aktivitetsplikt og nye språk-krav for sosialhjelpsmottakere. Men innvandrerkvinnene har også selv et ansvar. Norge trenger – og forventer – at dere kommer dere ut av hjemmet, og inn i arbeidslivet.

FLERE LYKKES: Regjeringen har lagt ut springbrett for at flere kvinner skal lykkes i arbeidslivet, ikke «snubletråder», slik Ap hevder. 61.000 flere kvinner jobber heltid i dag, sammenliknet med da Høyre og Frp kom til makten i 2013, skriver innsenderen.

Innlegget ble først publisert i Dagbladet 8/3-19.

MOTTA NYHETSBREV

GJØR EN FORSKJELL

Bli medlem her