Foto Simon Engstrøm Nistad

Seks dager i april – en thriller av en dokumentarroman

Seks dager i april

En dramatisk fortelling fra slaget om Narvik

"Seks dager i april" av Stein Arne Nistad Foto Simon Engstrøm Nistad

Frogner Høyre 28.04.2015 kl. 14.23

Fra lanseringen av dokumentarromanen "Seks dager i april" (Foto: Simon Engstrøm Nistad)

Det er 75 år siden krigen kom til Norge, siden folk gikk og la seg om kvelden 8. april og våknet til krig. De fleste av oss kjenner til historiene om ”Gutta på skauen”, senkningen av Blücher og kampen om tungtvannet.

Krigen i Nord-Norge er det færre som kjenner til. Stein Arne Nistads dokumentarroman ”Seks dager i april” gir deg muligheten til å lære mer om denne dramatiske delen av Norges krigshistorie.

[divider_line]

Lene_Sundfær_Haug_2015_600x800Publisert: 8. mai 2015

Av: LENE SUNDFÆR HAUG
Bystyrekandidat for Oslo Høyre ved kommunevalget 2015

Foto og video: Simon Engstrøm Nistad

[divider_line]

«Seks dager i april» er dokumentarisk og de ytre hendelsene er beskrevet så tett opp til virkeligheten som mulig. Det tyske krigsskipet Erich Köllner var blant de åtte tyske krigsskipene som ble senket av de allierte i Ofotfjorden 13. april 1940.

Ombord i Erich Köllner var den tyske soldaten Karl. Karl berget så vidt livet, han var en god svømmer og klarte å svømme til land i den iskalde fjorden. Han ble funnet, bare så vidt i live, kraftig nedkjølt og bevisstløs på stranden.

Hver sommer reiste Stein Arne Nistad med foreldre og søsken til Narvik

Hver sommer reiste Stein Arne Nistad med foreldre og søsken til Narvik. (Foto: privat)

Karl er den ene hovedpersonen i boken og deler av historien blir fortalt gjennom han. Karls navn og redningen av han er autentisk mens hans tidligere liv i Tyskland og tanker og følelser rundt krigen er oppdiktet.

Bokens andre hovedperson, skomakeren Andreas fra Bakkan i Pundsvik er Nistads morfar. Andreas var mannen som som fant den tyske soldaten i strandkanten, liggende på magen innsmurt i olje og tang. Andreas trodde først at soldaten var død, og trakk han bare lengre inn på land for at han ikke skulle bli skylt på havet av bølgene. Akkurat i det Anders skulle snu seg for å gå beveget pluselig Karl armene, som om han fortsatt svømte.

Med nesten umenneskelig kraft og styrke fikk Andreas løftet soldaten opp på skuldrene og båret han opp til hesten og sleden. I all hast gikk ferden hjem til småbruket med soldaten på sleden.

Karl var mer død enn levende. Kvinnene på bruket, Andreas kone, Elisabeth og hans søster Malene kledde av Karl den iskalde og våte uniformen og reddet uten å nøle den fiendtlige soldatens liv på den eneste måten de kunne, ved å kle av seg, legge seg inntil han og varme han med sine egne kropper.

Dette gjorde de midt under slaget om Narvik, i de opprivende dagene da familien med syv barn hadde måttet forlate hjemmet og flykte fra krigshandlingene.

Hvem er vi når de tøffeste valgene må tas?

Under lanseringen av boken på Nobels Fredssenter snakket Nistad om de vanskelige valgene.

– Hvilken side står vi på? Hvem er vi når de tøffe valgene må tas? Hva står vi for da? Spurte Stein Arne Nistad den fullsatte salen.

Dette er et tankevekkende Dylansitatet står på første side i romanen "6 dager i april"Han sa at dette spørsmålet oppsummerer det boken handler om. Spørsmålet er minst like aktuelt i dag, romanen sitter i bakhodet når flyktingtragediene i Middelhavet vises i nyhetssendingene og verden opplever den største flyktingkatastrofen siden andre verdenskrig.

Stein Arne Nistad er en stor fan av Bob Dylan og Dylans tekster.

Det aller siste han skrev, da han avsluttet romanen, står å lese på bokens første side. Det er et tankevekkende Dylansitat: «But the thing that scared me most was when my enemy came close. And I saw that his face looked just like mine. Oh Lord! Just like mine»

– Det er store kostnader, ved krig, sa han til oss. Boken har et pasifistisk budskap. Ikke at alle kriger er feil. Kanskje det til og med er for få kriger, men boken handler om kostnadene. Den behandler tabuer og tvil og om hva det betyr å velge riktig.

Stein Arne Nistad snakker om Pundsvik, Bakkan, ideologi, Dylan og boken:

[framed_box width=»300px» align=»right»]

Stein Arne Nistad

Stein Arne Nistad ble født i 1957 på Hønefoss i Ringerike kommune, nærmere bestemt på Heggen. Han har sterk tilknytning til Narvik og småbruket Bakkan. Hver sommer i barndommen reiste familien 140 mil i en Folkevogn på dårlige veier for å komme til morens barndomshjem.

Han er utdannet informatiker ved Universitetet i Oslo, forfatter og journalist. Til daglig jobber han med kommunikasjon som direktør for rådgivning i Itera Norge. Han bor rett ved Huk på Bygdøy med sin kone, Marianne Moe. Til sammen har paret fem barn. Nistad har tre voksne barn på 28, 30 og 32 år, Marianne Moe en sønn på 20, sammen har de en datter på åtte.

«Seks dager i april» er Nistads første roman.  Han har tidligere gitt ut flere fagbøker, blant annet «Katt i treet – hvor skal jeg gå? sosiale medier og relasjonssamfunnet» i 2012,  «The Age of You; how to understand and benefit from social media and the connected society» i 2013.

Han har dessuten utgitt egne dikt som en del av antologien «Pippi, gutta og frihetens øyeblikk» i 2001 og i konseptboken «Bok 1» fra 1999  i samarbeid med Morten Krogvold og Gazette. [/framed_box]

Det første han husker

Historien fortelles fra tre synsvinkler, vekselsvis fra Anders og Karls og fra den tredje hovedpersonen, Gunvors, ståsted.

Gunvor var 13 år da krigen kom til Norge og romanen skildrer hvordan hun opplevde å se tyske krigskip i fjorden og redselen hun og søskenen opplevde da familien måtte flykte i vind og snøslaps, det året våren aldri lot til å komme.

Brått ble ungjenta Gudrun vitne både til krig, blodige sjøslag og samtidig til foreldrenes urokkelige verdier, mot og kjærlighet.

Skjæret i Pundsvik - familien på småbruket Bakkan opplevde kampene under slaget om Narvik rett utenfor vinduene. (Foto: privat - fra lanseringen av "Seks dager i april")

Skjæret i Pundsvik – familien på småbruket Bakkan opplevde kampene under slaget om Narvik rett utenfor vinduene. (Foto: privat – fra lanseringen av «Seks dager i april»)

De dramatiske hendelsene har preget Gunvor, som er Stein Arild Nistads mor, hele livet. Historiene er en del av oppveksten og familiesagaen, av den han selv er. Moren hans er jenta som så at foreldrene uten å nøle reddet en fiendtlig tysk soldat midt under kampene. De reddet en fiende mens de fryktet for barnas og sine egne liv, fryktet at småbruket skulle bli rasert og familien miste hele eiendommen og livsgrunnlaget.

Historien om redningen av Karl er det første Stein Arne Nistad bevisst kan huske. Han husker at moren tok han med på skoleveien og viste han stedet der hun opplevde krigen for første gang.

Under lanseringen av boken var Gunvor Nistad til stede og fortalte om sine opplevelser og om en redsel fra krigens dager som har sittet i henne i nesten et helt liv.

 – Jeg tror den redselen satt i helt til åttini, nitti, da muren ble revet i Tyskland og det ble litt fred mellom øst og vest, sa hun.

Egentlig hadde Stein Arne Nistad aldri tenkt på det å skrive ned denne historien, selv om han var sterkt fascinert og ikke ble lei av å høre om de seks dagene i april.

Det var 10. februar i 2012, nøyaktig klokken 16.30, Stein Arne Nistad var på et kurs i meditasjon, og plutselig skjønte han at denne boken skulle han skrive.

– Tidsvitnene var i ferd med å bli borte og jeg skjønte at det hastet å skrive boken, forteller Stein Arne Nistad

Gunvor Nistad var til stede  og fortalte om sine opplevelser fra krigen under lanseringen av dokumentarromanen "Seks dager i april" Det er i stor grad hennes historie Stein Arne Nistad forteller.  (Foto; Simon Engstrøm Nistad)

Gunvor Nistad var til stede  og fortalte om sine opplevelser fra krigen under lanseringen av dokumentarromanen «Seks dager i april» Det er i stor grad hennes historie Stein Arne Nistad forteller.  (Foto; Simon Engstrøm Nistad)

Romanen var først tenkt som historien om slekten hans, men den tyske soldaten Karls opplevelser, som er mest fiksjon, fikk større plass under veis i prosjektet.

Nistad følte seg friere når han skrev om Karl. Karls samvittighetskvaler i møte med krigens realiteteter og hans oppgjør med Hitler-Tysklands ideologi er sentrale elementer i romanen.

Nistad mener at han alltid har båret boken inne i seg men tror at han måtte vente så pass lenge for å få nok avstand i tid til hendelsene som utspant seg i hans egen familie.

– Boken er en roman og mye er oppdiktet. Samtidig måtte jeg også være tro mot de personene jeg skildret med fullt navn, sier han.

Han beskriver blant annet hvordan familiemedlemmene reagerte ulikt da Andreas ville hjelpe til etter kampene og kanskje redde tyske soldater. Ungjenta Ida som mente at det var feil og var sint og redd.

– Tyskerne ødelegger landet vårt og de fortjener ingen hjelp, roper Ida med tårer i øynene når Andreas vil ta med seg den eldste av søstrene til Djupvik som står i brann og der jageren Erich Köllner var senket i bukten utenfor.

– Folk er folk, det er ingen forskjell, folk er folk, svarer faren sine barn og sin kone når de protesterer på at han vil dra avgårde for å hjelpe og ikke minst forlate dem alene i den lille plankehytta hvor familien har søkt tilflukt.

Andreas er urokkelig når det gjelder at han har et ansvar for å hjelpe dem som trenger hjelp, enten det er venner og naboer i Djupvik som kan ha kommet til skade som en følge av kampene eller brannen eller tyske soldater som prøver å komme seg i land.

 – Det er tilfeldig hvilken side vi havner på, sa Nistad på boklanseringen. Som Karl, han havnet i en situasjon som han var nærmest forutbestemt til å havne i. Hvem som er fiende, hvem som er overgripere, hvem som er offere det veksler vi på helt avhengig av hvilken situasjon som utløser hendelsen.

En thriller med helt vanlige folk

«6. dager i april» skildrer slaget om Narvik time for time. Boken har blitt en forrykende thriller som driver deg videre fra side til side. Historien veksler mellom å skildre marerittet som utviklet seg ombord på Erich Köllner. Det handler plutselig om å overleve.

Dette er en uvanlig thriller, uten actionhelter, men med helt vanlig mennesker i rollene. Noen ganger kan virkeligheten kan overgå fantasien. mennsker som får livene sine snudd på hodet av hendelser de ikke er herre over. Boken handler om vanlige mennesker som leter etter et fotfeste når verden slik de kjenner den raser sammen rundt dem.

Romanen skildrer også det vakre og uforandelige landskapet, været og den uberørte naturen med stor kjærlighet. Landskapet besjeles og fungere som en viktig bakgrunn av meningsfylt ro midt i menneskenes ødeleggelse av liv og eiendom.

Småbruket Bakkan spiller en sentral rolle i "Seks dager i april"

Småbruket Bakkan spiller en sentral rolle i «Seks dager i april»

«Seks dager i april» er også preget av familiens sterke tilknytning til hjemme sitt på småbruket Bakkan. Småbruket som er så fullt av liv og muligheter, hjemmet der naboene besøker Andreas på skomakerverkstedet i andre etasje, der de syv barna vokser opp, kuene venter tålmodig i fjøset og der det er mat, varme og hjerterom på kjøkkenet.

Oversett krigshistorie

Boken er også viktig som et historisk dokument. Kampene i Ofotfjorden var de største og mest omfattende som ble utkjempet i Norge under andre verdenskrig.

Det er likevel en side av krigshistorien som er lite kjent og merkelig oversett, særlig i sør i Norge.

Under kampene i Ofotfjorden  ble 36 skip senket og over 800 soldater mistet livet. Angrepet på Narvik var en del av tyskernes omfattende miltæroperasjon for å innvadere Norge. Angrepet ble innledet 6. april da ti tyske jagere la ut fra Bremenhaven med kurs for Narvik. For tyskerne var Narvik strategisk viktig på grunn av nærheten til Kiruna og jernmalmen der. Storbritannia var klar over faren og samme dag la en flåte på seks britiske krigskip ut fra Orkenøyene for å forsvare Ofotfjorden og Narvik. Dagen etter la ytterligere tre slagskip og ti destroyere ut fra Stobritannia. Den tyske flåten ble utsatt for både et luftangrep og to stormer underveis. Den siste stormen var så kraftig at de britiske skipene trakk seg ut fra Ofotfjorden i forvissning om at været ville stoppe et tysk angrep. Natt til 8. april seilte derfor den tyske flåten uhidret inn Ofotfjorden til Narvik.

I Narvik lå de norske panserskipene Eidsvoll og Norge. Da kommandør kaptein Willoch på PS Eidsvold nektet å overgi seg ble begge de to norske panserskipene raskt senket og tyske soldater inntok Narvik. Byen ble overgitt av oberst Sundlo som stod i ledtog med nazistene.

Allerede 10. april kom det første britiske motangrepet. Fem britiske skip gikk inn til Narvik og angrep de fem tyske jagerne som lå der. Britene var ikke klar over at ytterliger fem tyske jagere var på plass i fjorden. To i Ballangen og tre i Herjangen. Britene lyktes delvis i Narvik. to av de tyske jagerne ble ødelagt og to ble alvorlig skadet. I tillegg senket britene en lang rekke transportskip. De fem andre tyske jagerne kom imidlertid til Narvik og blandet seg inn i kampene og ødela to av de britiske skipene. På vei ut fjorden senket britene det tyske transportskipet Rauenfels. Restene av den tyske jagerstyrken var nå fanget inne i fjorden uten nødvendig ammunisjon, bunkersolje og forsyninger. Mannskapene hadde ingen mulighet til å få skipene hjem til Tyskland. 13. april gikk en overlegen britisk styrke inn i fjorden og tilintetgjorde den tyske flåtestyrken.

45 prosent av Tysklands samlede jagerflåte ble ødelagt i Ofotfjorden.

Det tyske flåten var utslettet, men kampene var langt fra over. Skipene hadde satt på land store tyske tropper som i april nedkjempet en norsk styrke på 200 mann på Bjørnfjell. Litt senere ble tyskernes fremmarsj mot Bardufoss stoppet av norske befalsskoleelever. Dette innledet et 40 dager lang norsk offensiv ledet av general Fleischer. I sør ble tyskerne presset av en polsk eksil-bataljon og den franske fremmedlegionen inntok Bjerkvik med støtte av britisk sjøartilleri. Dette, samt press fra den norske Altabataljonen førte til tysk retrett. 28. mai tok de allierte tilbake kontrollen over Narvik.

Dette var Tysklands første tap under krigen og Narvik var den første byen som ble gjenerobret.  Det var nå bare et tidsspørsmål før den tyske styrken ble nødt til å kapitulere og la seg internere i Sverige.

Samtidig hadde imidlertid tyske styrker brutt igjennom fronten i Frankrike og 300.000 allierte soldater ble i siste liten evakuert fra Dunkerque. Tapet i Frankrike førte til at de allierte besluttet å trekke seg ut av Norge. Kampene i Narvik var over 9. juni da de allierte styrkene forlot Norge.

Kapitulasjonen var bitter fordi tyskerne i Nord-Norge i realitetene var nedkjempet på dette tidspunktet.

Historiebok og roman i ett

«Seks dager i april» inneholder i tillegg til romanen interessant historiske vedlegg om det tyske angrepet på Norge generelt, angrepet på Narvik spesielt og historien om jageren Erik Köllner. Boken kan gjerne bli pensum for norske skoleelever.

Romanen i seg selv gir dessuten en historisk korrekt gjengivelse av de krigshandlingene som fant sted i Ofotfjorden i seks dager i april. Etterordet setter disse handlingene inn i et større perpektiv.

Her er krigshistoriker og forfatter Harald Isachsens foredrag om krigshistorien i Nord-Norge under lanseringen av boken.

 

MOTTA NYHETSBREV

GJØR EN FORSKJELL

Bli medlem her