Ta ansvar for fremtiden!

Høyre ønsker å overlate en klode til barna våre som er friskere, grønnere og i bedre stand enn i dag. Derfor vil vi kutte klimagassutslippene med minst 50 prosent innen 2030 og innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn.

Skog

Kutte utslippene, ikke utviklingen

Vi trenger tøffe prioriteringer, forskning, nytenkning, teknologi og internasjonalt samarbeid for å få ned klimautslippene.

Høyre har i regjering lagt frem en plan for å redusere klimautslippene med minst 50 prosent innen 2030. Planen inneholder forpliktende tiltak som vil gi varige utslippskutt.

Er du bekymret over at jorda blir varmere, havet stiger, isbreene smelter og ekstremvær blir stadig vanligere? Klimaendringene er vår tids største utfordring – og det skjer nå. Høyres plan for kraftige kutt i klimautslippene vil gjøre Norge til et lavutslippssamfunn og skape nye, grønne og bærekraftige jobber.

Det er mulig å redusere klimautslippene. Med Erna Solberg som statsminister har utslippene gått ned for femte året på rad. Klimautslippene i Norge har ikke vært lavere siden 1993. Dette til tross for at vi har blitt mange flere mennesker og at den norske økonomien har doblet seg. Men vi må kutte mye mer. Høyre vil gjennomføre klimakuttene Norge har forpliktet seg til i Paris-avtalen.

Alle må bidra hvis vi skal redusere klimautslippene. Det skal lønne seg å ta klimavennlige valg, og det skal bli dyrere å forurense. For å få med hele befolkningen i kampen for å kutte utslippene, må tiltakene som gjennomføres være rettferdige og bidra til varige utslippskutt. 

Norge kan ikke løse klimakrisen alene, men vi kan være en pådriver for globale utslippskutt. Samtidig som vi gjennomfører kraftige kutt i klimautslippene i Norge, vil vi jobbe for mer forpliktende internasjonalt samarbeid. Klimakrisen løses ikke gjennom symbolpolitikk, men gjennom tiltak som bidrar til varige kutt i utslippene av klimagasser.

Høyres plan for å kutte klimautslippene:

(Du kan klikke på hvert enkelt punkt nedenfor for å lese mer om våre løsninger.)

Det skal bli dyrere å forurense

Høyre vil gradvis firedoble CO₂-avgiften, slik at den blir 2000 kr per tonn i 2030. Dette vil gjøre det mer lønnsomt å utvikle ny teknologi og velge utslippsfrie transportmidler for personer og gods til land og til havs. Samtidig vil det bli dyrere å kjøre biler, busser og båter som bruker bensin, vanlig diesel eller andre fossile drivstoffer. De økte inntektene fra avgifter på CO₂ vil Høyrel bruke til å redusere andre skatter og avgifter.

Dette tiltaket er alene beregnet til å kutte Norges klimautslipp med 7,5 millioner tonn årlig. Det tilsvarer 15 prosent av Norges samlede klimautslipp. .

Norge er også med i EUs kvotesystem for klimautslipp. Det betyr at norsk industri, flyselskaper og oljenæringen må kjøpe utslippskvoter for klimagassene de slipper ut. Prisene for utslippskvoter vil gradvis øke, noe som gjør at det blir mer lønnsomt for bedriftene å utvikle ny teknologi som kutter utslippene av klimagasser. Det er beregnet at klimakvotene vil redusere utslippene med 4,3 millioner tonn årlig i 2030. Det betyr en årlig reduksjon av klimautslippene på 8,5 prosent.

Det skal bli lettere å velge klimavennlig

Høyre vil gjøre det lettere for deg som forbruker å handle klimavennlig når du kjøper varer. Derfor vil vi merke alle varer med hvor mye CO₂-utslipp produksjonen av varen har ført til.

Utslippene fra transport skal halveres innen 2030

Høyre vil halvere utslippene fra personbiler,  vare- og lastebiler, busser og skipsfart innen 2030. I tillegg til å øke CO₂-avgiften skal vi få til dette gjennom å:

  • Bruke avgiftene på biler til å sikre at det fortsatt vil være lønnsomt å kjøpe nullutslippsbiler. Det er et mål at alle nye personbiler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler.
  • Fortsette storsatsingen på utbygging av buss, bane og tog slik at det blir enklere å reise kollektivt. Mer av godstrafikken skal flyttes fra vei til jernbane. Med Høyre i regjering har den årlige statlige støtten til kollektivtrafikken i Oslo og Akershus blitt femdoblet.
  • Øke kravet til hvor stor andel av drivstoffene i veitrafikken som skal være biodrivstoff.
  • Gi statlig støtte til forskning og utvikling av ny teknologi som reduserer utslippene fra veitransport og skipstrafikk.
  • Stille krav om at staten, fylkene og kommunene kun kjøper personbiler og lette varebiler med nullutslipp fra 2022, og at alle nye bybusser skal være utslippsfrie senest i 2025.
  • Sikre utbygging av ladestasjoner for elektriske kjøretøy i hele landet.
  • Styre utbygging i befolkningstette strøk til områder med godt kollektivtilbud slik at det reduserer behovet for biltrafikk.
  • Støtte utvikling av batteriteknologi og hydrogenbasert drivstoff for å utvikle fossilfrie alternativer til ferjer og annen skipstrafikk.
  • Vi skal halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030. Vi vil ha null- og lavutslippsløsninger for alle typer båter og skip.
  • Vi innfører krav om lav- eller nullutslipp i nye anbud for passasjer- og bilferger løpet av 2023 og for hurtigbåter i løpet av 2025
  • Servicefartøy i havbruksnæringen vil få krav om lav- og nullutslipp fra 2024, med en trinnvis innfasing. Det kommer også lav- og nullutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon.
  • Stille krav om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026.

Kutte utslipp fra flytrafikken

Høyre vil gradvis firedoble CO₂-avgiften. Dette sammen med høyere pris for utslippskvoter vil gjøre det dyrere for flyselskapene å benytte fossilt drivstoff, og vil belønne de selskapene som tar i bruk mer klimavennlige alternativer. Vi vil sørge for at det blir mulig å ta i bruk lav- og nullutslippsfly ved norske lufthavner og legge til rette for at Norge skal bli en arena for testing og utvikling av slike fly.

Offentlig sektor skal velge klimavennlige løsninger

Staten, fylkene og kommunene kjøper inn varer, tjenester og bygg- og anleggsarbeid for om lag 560 milliarder kroner hvert år. Det er viktig at det offentlige går foran for å skape en etterspørsel etter null- og lavutslippsteknologi. Høyre vil at det offentlige skal bruke denne innkjøpsmakten til å stile klima- og miljøkrav til de varene og tjenestene som kjøpes inn. Dette vil premiere de bedriftene som leverer varer og tjenester som fører til lavest mulige utslipp.

Erstatte diesel med biogass

Biogass lages fra slakte- og matavfall, kloakkslam og avfall fra fiskeoppdrett. Biogass er en fornybar energikilde som er klimanøytral. I dag er det billigere for tungtransport på vei og skipsfart å benytte diesel fremfor biogass.  Høyre vil føre gjennomføre tiltak, krav og reguleringer som gjør at det blir mer lønnsomt å benytte biogass istedenfor diesel.

Kutte klimagassutslippene fra landbruket

Høyre har i regjering inngått en avtale med bøndene om på gjennomføre tiltak som skal redusere klimautslippene fra norsk landbruk med 5 millioner tonn årlig innen 2030. Det tilsvarer et kutt på 10 prosent av Norges årlige klimautslipp.

Vi skal sørge for reduserte utslipp fra landbruket bl.a. ved å erstatte dieseldrevne traktorer og landbruksmaskiner med biodiesel og annen nullutslippsteknologi, bedre gjødselhåndtering, halvering av matsvinnet i offentlig sektor og tiltak for å redusere forbruket av rødt kjøtt i befolkningen.

Utvikle ny karbonfangstteknologi som reduserer klimagassutslippene fra energi- og industriproduksjon

Høyre vil gi statlig støtte på inntil 17 milliarder kroner for å utvikle teknologi for fullskala fangst av CO₂-utslipp ved Norcems sementfabrikk i Brevik og ved Fortums forbrenningsanlegg ved Klemetsrud.

Dette er en helt ny teknologi som gjør at CO₂ blir omdannet til flytende gass istedenfor å bli sluppet ut i atmosfæren. Den flytende gassen blir deretter pumpet og lagret under havbunnen. 

CO₂-fangst ved forbrenningsanlegget på Klemetsrud vil kunne redusere Oslos klimautslipp med 12 prosent årlig. Dersom teknologien fungerer, vil den kunne benyttes til å kutte klimautslippene ved forbrenningsanlegg og fabrikker over hele verden. Det var mens Høyre styrte Oslo at planleggingen av karbonfangst på Klemetsrud ble startet. Nå har prosjektet støtte av alle partiene i Oslo bystyre.

Fossilfrie byggeplasser og klimavennlige bygg

Byggsektoren står for 30 prosent av de globale klimautslippene. Høyre vil legge til rette for at alle bygg- og anleggsplasser skal være fossilfire innen 2025. Det offentlige skal også gå foran ved å gjenbruke bygningsmaterialer og velge bygningsmaterialer med lavt klimaavtrykk. Kravene til energieffektiviteteten i nybygg vil bli ytterligere forsterket. 

Mer fornybar energi

Høyre vil ha et skatte- og avgiftssystem som gjør det lønnsomt å modernisere gamle vannkraftverk slik at de kan produsere mer utslippsfri og fornybar energi, og også legge til rette for utbygging av nye vannkraftverk.

Vi vil legge til rette for batteriproduksjon i Norge hvor batteriene produseres på fornybar energi.

Vindkraft  til havs er et av områdene med stort potensial for utbygging av utslippsfri fornybar energi. Høyre vil legge til rette for utbygging av havvind, og gjennom Enova har vi startet byggingen av verdens største flytende havvindpark.

Utvikle grønne næringer

Norge må bli mindre avhengig av inntekter fra oljenæringen. Vi må satse på andre og nye næringer som skaper nye, klimavennlige arbeidsplasser og bidrar til å betale for våre velferdstilbud.

Høyre ønsker å satse på de store grønne næringene, som blant annet karbonfangst og lagring, hydrogen og havvind. Samtidig som vi skal være med på de store industrisatsningene skal vi også satse på de norskegründerne og de mindre prosjektene. Vi vil fortsette satsningen forskningsprogrammer som bidrar til å finne grønnere teknologi slik som Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME-senterne) og energiprogrammet til forskningsrådet.

Vi vil fortsette å styrke Enova og Nysnø som statlige motorer i det grønne skiftet. Dette er statlige programmer som bidrar med å støtte bedrifter som løser klimautfordringer på en smart og lønnsom måte.

Vi vil også opprette et prøveprosjekt etter modell fra Danmarks Grønne Investeringsfond der piloten skal gi ut lån til grønne oppstartsbedrifter.

Norge må ta ansvar for eget plastavfall

I dag sendes nesten alt plastavfall samlet inn fra norske hjem ut av landet, hovedsakelig til Tyskland. Høyre mener Norge må ta ansvar for vårt eget plastavfall, og vi vil støtte etableringen av flere gjenvinningsanlegg for plast i Norge. På denne måten kan vi sikre økt resirkulering av plast,reduserte klimautslipp og mindre forsøpling av havområdene.

Vi vil også:

  • innføre strengere straff for forsøpling og sikre effektiv håndheving av forbudet. 
  • endre avgiftene på flasker, kartonger og bokser som brukes til drikkevarer slik at jo høyere andel av plasten som benyttes er fossilfri, jo lavere blir avgiftene.
  • utvikle belønningsordninger som gjør det lønnsom og attraktivt å utvikle teknologi og løsninger som kan bidra til å minimalisere plastforurensing.
  • jobbe for at Norge skal ha en lederrolle innen forskning, bekjempelse, oppsamling og håndtering av mikroplast, plast og annen forsøpling av havet.
  • sørge for at Norge fortsatt skal ha en ledende rolle i internasjonalt arbeid i kampen mot plast i havet.
  • forby mikroplast i kosmetikk og husholdningsprodukter.

Internasjonalt samarbeid

Høyre vil sørge for at Norge gjennomfører sine forpliktelser til utslippskutt etter Paris-avtalen. Vil vil styrke klimasamarbeidet med EU og gjennomføringen av EUs kvotesystem for klimautslipp.

Høyre ønsker å dreie hoveddelen av norsk bistand mot klimatiltak i utviklingsland, slik at vi både bidra til grønn verdiskapning og utvikling gjennom bistandsarbeidet vårt. Samtidig vil vi også jobbe globalt for å ta vare på naturen og havet vårt. Vi vil videreføre regnskogssatsningen og vi vil at Norge skal beholde den globale ledertrøyen i kampen mot plast i havet.

Stoppe nedbygging av skog og plante flere trær

Skogen hindrer at CO₂ blir sluppet ut i atmosfæren ved at den tar opp CO₂ og lagrer karbon i levende biomasse og jordsmonn. Høyre vil hindre nedbyggingen av skogområder og øke den årlige treplantingen med 10 millioner trær.

Uttak av torv fra myrområder slipper store mengder CO₂ ut i atmosfæren. Høyre vil forbud mot nydyrking av myr for torvproduksjon.

Mer gjenbruk og utbygging av sirkulærøkonomi

Høyre vil gjøre den norske økonomien mer sirkulær. Det betyr at vi vil sørge for at flere av de materialene som brukes, brukes igjen, brukes lenger eller resirkuleres og blir til noe annet. For å lykkes med dette må vi ha et regelverk som gjør det lettere å gjenbruke materialer enten det er bygningsmaterialer eller avfall. Vi vil også utvide produsentansvaret og innføre et livssyklusperspektiv på produksjon, bruk og utfasing av produkter slik at det blir dyrere og vanskeligere å forbruke mer materialer og lønnsomt å ta i bruk alternativer som skaper mindre avfall eller varer lengre.

Dette har vi allerede startet eller gjennomført:

Den norske elbilsatsingen

  •  Elbilfordelene. Elektrifisering av transportsektoren er et av de viktigste tiltakene vi gjør for å nå Norges klima- og miljømål.
  • Norge har den høyeste elbilandelen i verden. Mellom 60 og 70 prosent av oss velger nå ny elbil fremfor en fossilbil.
  • Det skal fortsatt lønne seg å kjøpe nullutslippsbiler, vi skal videreføre de viktigste elbilfordelene samtidig som CO2-avgiften trappes opp.
  • Støtte til hurtigladere gjennom Enova. Blant annet ble det i 2020 gitt tilsagn på 64,5 millioner kroner til 25 ladesteder (50 hurtigladere) i Troms og Finnmark

Full fart for grønn skipsfart

  • Satsingen på grønn skipsfart er et tydelig og godt grep i klimapolitikken. Vi kutter utslipp hjemme, vi styrker vår maritime næring og vi bidrar til å utvikle teknologi som kan eksporteres globalt.
  •  Av alle skip i verden som driftes helt eller delvis med batterier, opererer over 40% i Norge!!! Vi leder an i utviklingen, men ytterligere krafttak må til om vi skal nå målsetningene om utslippsreduksjoner.
  •  Norge har siden 2015 gått fra 0 til over 70 ferger med batteripakker installert på vannet. Neste år kommer de første hydrogenfergene på vannet. Dette er et resultat av bruk av miljøkrav i anbud og støtte fra blant annet Enova, Klimasats og økte overføringer til fylkeskommunene fra regjeringen. Snart kommer også de grønne hurtigbåtene!
  •  For lasteskip trenger vi en langsiktig fornyelse av flåten. Derfor startet vi et arbeid med grønn flåtefornyelse under Grønt skipsfartsprogram i 2020. Arbeidet retter seg inn mot både rederier og vareeiere og har allerede resultert i prosjekter som Askos autonome nullutslippssjødroner som skal gå over Oslofjorden fra 2022 og Heidelberg Cement og Felleskjøpets felles utlysning om verdens første nullutslipps bulkskip.
  • Enova har med støtte på om lag 3,5 mrd. kroner siden 2015 bidratt til den betydelige utviklingen innen elektriske ferger, batterier på fartøy og landstrøm til både skip i havn og oppdrettsanlegg. Enova har ordninger for batteriinstallering og etablering av landstrømsystem i både nye og eksisterende fartøy. Enova støtter også utvikling av løsninger med hydrogen og ammoniakk, eksemplifisert sist før jul med tildeling på 219 mill. til to hydrogendrevne lasteskip.
  • Internasjonalt: Norge har forhandlet frem nye klimakrav i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO. Blant annet nye krav til energieffektivitet for den eksisterende skipsflåten. De nye kravene skal sørge for at skipsfartens transportarbeid i 2030 utføres med 40 prosent lavere CO2-utslipp sammenlignet med tilsvarende transportarbeid i 2008.

Rekordsatsing på kollektivtransport

  • Oslo og Akershus mottar årlig 5 ganger så mye i støtte til kollektivtrafikken som de fikk da de rødgrønne styrte landet.
  • Fornebubanen er under bygging fordi Høyre i regjering har sørget for at staten tar 2/3 av regningen. Regjeringen vil også gi støtte til bygging av ny t-banetunnel i Oslo. 
  • Follobanen med 22 km nye dobbeltspor ferdigstilles i 2022. Follobanen halverer reisetiden og gjør at dobbelt så mange passasjerer kan benytte toget mellom Oslo og Ski.
  • Regjeringen fortsetter satsingen på jernbane, og kollektivtransport, sykling og gange i i 2021-budsjettet. De områdene som er mest styrket i budsjettet er jernbaneinvesteringer og tilskudd til store kollektivprosjekter i de fire største byområdene.
  • Til investeringer og planlegging av jernbane er det satt av 17,3 mrd. kroner, som er en økning på 4,2 mrd. kroner fra 2020-budsjettet.
  • Vestfoldbanen får flere avganger og kortere reisetid.
  • Til oppfølging av byvekstavtalene og belønningsavtalene i de ni største byområdene har regjeringen satt av om lag 6,5 milliarder kroner. Om lag 2,6 milliarder kroner går til å dekke kostnadene for store kollektivprosjekter i de fire største byområdene.

Mer avansert biodrivstoff

  •  Vi fører en biodrivstoffpolitikk som fremmer avansert biodrivstoff med god klimaeffekt. Avansert biodrivstoff er produsert av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk, altså råstoff som ikke øker presset på regnskog.
  • Vi har økt omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk. Det gjør at muligheten til å blande inn biodrivstoff med høy avskogingsrisiko er kraftig strammet inn.
  • Det funker: I 2020 utgjorde avansert biodrivstoff nesten to tredjedeler av alt biodrivstoff i veitrafikken.
  • Omsetningen av biodrivstoff fra palmeolje ble kraftig redusert i 2020. Palmeolje og biprodukter utgjorde 0,4 pst. av alt biodrivstoffet i Norge.
  • Vi har innført et omsetningskrav på 0,5 prosent avansert biodrivstoff i luftfart. Norge er et av de første landene i verden til å innføre dette.✈

Forbud mot oljefyring

  • Det er nå forbudt å bruke mineralolje til oppvarming av bygninger (oljefyrforbudet). Forbudet trådte i kraft 1. januar 2020. Mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket blir forbudt fra 2025, og i sykehusbygninger med døgnkontinuerlig pasientbehandling.
  •  Vi har vedtatt å forby bruk av mineralolje til midlertidig byggtørk og byggvarme for bygg under oppføring og rehabilitering (byggeplasser).

Klima- og skoginitiativet

  •  Gjennom over 10 år har Klima- og skoginitiativet til sammen betalt 10 milliarder kroner for 320 millioner tonn reduserte utslipp av CO2 i Brasil, Guyana, Colombia og Ecuador. De samlede utslippsreduksjonene disse landene har bidratt med i samme periode er på mer enn 4 milliarder tonn, om lag 80 år med norske utslipp. Norge gjennomfører nå den første betalingen for redusert avskoging i Gabon, og snarlig også i Indonesia.
  • På president Biden sitt klimatoppmøte i april lanserte Norge, sammen med USA, Storbritannia og en rekke internasjonale selskaper LEAF-koalisjonen. Koalisjonen skal sikre storskala finansiering til tropiske skogland som vil bevare sine regnskoger. Dette er et gjennombrudd for finansering av skoglandenes innsats, og noe Norge, gjennom Klima- og skoginitiativet, har jobbet for i 12 år.
  •  I 2020 inngikk Klima- og miljødepartementet kontrakt om innkjøp av høyoppløselige satellittbilder som er gjort tilgjengelig for all tropisk skog hver måned gratis til alle. Dette setter myndigheter i stand til å prioritere innsatser, måle resultater, og reagere på ulovligheter. Og det setter sårbare urfolksgrupper og lokalsamfunn bedre i stand til å beskytte sine rettigheter. Dette er et gjennombrudd i kampen mot tropisk avskoging.

Annen klima- og miljørettet bistand

  • Klima har vært et viktig innsatsområde i norsk utviklingssamarbeid i flere år, og klima- og miljøbistanden har økt de siste årene. Det grønne klimafondet (GCF) er hovedkanal for norsk multilateral klimafinansiering. Norge har forpliktet seg til å bidra til Det grønne klimafondet med hele 3,2 milliarder kroner for perioden 2020-2023. 
  • I 2021 bevilges det drøye 6,4 mrd. kroner til bistandsrelaterte tiltak innen klima og skog, fornybar energi, miljø og hav.
  • Regjeringen har nylig lansert en strategi for å styrke innsatsen for klimatilpasning, forebygging og sultbekjempelse. Viktige innsatsområder er blant annet varslingssystemer, klimatjenester og klimatilpasset matproduksjon.

Grønn finans

  • Vi opprettet Nysnø Klimainvesteringer AS, et statlig eid investeringsselskap som skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom investeringer i klimavennlige teknologier. Det er bevilget 700 millioner kroner for 2021. Den totale forvaltningskapitalen til Nysnø er på 2,4 milliarder kroner.
  • Vi har styrket Miljøteknologiordningen ved Innovasjon Norge med nesten 500 millioner kroner.
  •  Siden vi innførte i klimasatsordningen i 2016, er det gitt tilsagn om 900 mill. kroner til rundt 1300 prosjekter over hele landet. Ordningen videreføres med 100 millioner kroner i år, og nå kan også Longyearbyen lokalstyre søke om støtte. Så langt i år har Klimasats mottatt søknader om i overkant av 327 millioner kroner.
  • Grønn plattform-samarbeidet er en ordning der Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova skal bidra til målrettede satsinger for grønn omstilling gjennom store koordinerte FoU- og innovasjonsprosjekter. Rammen for satsingen er på 1 milliard kroner fordelt over tre år (2020 – 2022).