- Samlet sett vil disse grepene bidra til at Norge også i fremtiden kan være blant verdens tryggeste land, skriver Nikolai Astrup. Foto: colourbox.com

– Samlet sett vil disse grepene bidra til at Norge også i fremtiden kan være blant verdens tryggeste land, skriver Nikolai Astrup. Foto: colourbox.com

Trygghet mot terror

Juli har stått i terrorens tegn, skriver Aftenposten mandag. Terrorens hensikt er å skremme, og i en fersk undersøkelse fra EU om hva europeerne frykter mest, toppes terror kun av innvandring. Veksten i frykt fra i fjor har vært markant.

Nikolai Astrup 04.08.2016 kl. 14.25

Også i Norge må vi være forberedt på at terror igjen kan ramme oss. Jeg mener vi er bedre forberedt nå, enn det vi var for bare noen få år siden.

Samtidig er truslene flere, mer mangefasetterte og vanskeligere å avdekke og avverge. Det innebærer at vi må jobbe langs flere akser:

Forebygging:

Radikalisering og voldelig ekstremisme må forebygges før den får sjansen til å utvikle seg. Regjeringen har de siste to årene lansert over 30 tiltak som skal hindre rekruttering til terrorisme. Samtidig har PST hatt en sterk vekst i sine budsjetter.

Videre har Regjeringen gitt politiet nye verktøy for å identifisere terrorister. For Høyre har det vært viktig å finne en balanse mellom å ivareta politiets behov for målrettede virkemidler, samtidig som de nye verktøyene er rammet godt inn for å ivareta befolkningens frihet.

Regjeringen har også fått på plass nytt lovverk, tilpasset den nye situasjonen. For eksempel er det nå straffbart å delta i en væpnet konflikt i utlandet, slik som i Syria. På den måten ønsker vi å unngå at nordmenn returnerer til Norge som radikaliserte med krigserfaring.

Regjeringen har de siste to årene lansert over 30 tiltak som skal hindre rekruttering til terrorisme.

Les også: Nominasjonsprosessen er  i gang

Operativ kapasitet:

Beredskap handler mye om operativ kapasitet, som må være god over hele landet.

1050 nye politimenn- og kvinner er ansatt, opplæringen er styrket og beredskapstroppen er blitt større og sterkere. Regjeringen har innført responstid for politiet, og alle operasjonssentralene har til enhver tid minst to operatører på vakt.

Sentralene er blitt større, slik at hver enkelt sentral får mer erfaring med ulike hendelser.

1050 nye politimenn- og kvinner er ansatt, opplæringen er styrket og beredskapstroppen er blitt større og sterkere.

Økt samarbeid:

Høyre er også opptatt av økt samarbeid mellom politi og forsvar. Derfor har vi opprettet et felles kontraterrorsenter for overvåkningstjenestene.

På samme tid har vi gitt politiet anledning til å tilkalle Forsvaret innenfor rammene av bistandsinstruksen. Det står nå helikoptre på én times beredskap for bistand til Politiet.

I forbindelse med Langtidsplanen for forsvaret er det foreslått å flytte disse helikoptrene til Rygge, for å bedre kunne bistå politiet på Østlandet, beredskapstroppen og spesialstyrkene i kontraterroroperasjoner.

Det står nå helikoptre på én times beredskap for bistand til Politiet.

Les også: Et løft for yrkesfagene

Vi må tilpasse oss

Samlet sett vil disse grepene bidra til at Norge også i fremtiden kan være blant verdens tryggeste land. Samtidig er jeg opptatt av at vi ikke skal si oss fornøyd.

Nye grep vil bli nødvendig, og vi vet av erfaring at terroristene tilpasser sine metoder til våre sikkerhetstiltak. Det betyr at også vi må tilpasse oss for å ligge i forkant av utviklingen.

Det kommer til å medføre krevende debatter fremover. Avveiningene mellom trygghet og frihet var nemlig enklere da truslene var færre og mer oversiktlige. Når alt kommer til alt må vår oppgave være å hegne om de verdiene som gjør Norge verdt å beskytte.

Samlet sett vil disse grepene bidra til at Norge også i fremtiden kan være blant verdens tryggeste land.

En kortere versjon av denne teksten sto på trykk i Aftenposten 4. august 2016.

MOTTA NYHETSBREV

GJØR EN FORSKJELL

Bli medlem her