Duellen: Kristin (SV) møter Kristin (H)

Kristin Vinje

«PåSpissen» er et nytt industripolitisk debattmagasin. Magasinet har valgt å fokusere på næringsliv med hovedvekt på industriens og teknologiens rolle og betyding i samfunnet. De har i den siste utgaven utfordret Kristin Halvorsen og meg om forskningspolitikk. De har valgt å kalle spalten «Duellen».

Forskning: Kristin (SV) møter Kristin (H)

Utdrag fra duellen:

De to setter seg ved bordet i vandrehallen. Hele Stortinget er en anelse valghektisk. Kunnskapsminister Halvorsen er på vei for å holde manende taler i Nordland.

Finansbyråd Vinje i Oslo har i bakhodet at hun sitter på en temmelig sikker Høyre-plass på Stortingets Oslo-benk, om prognosene holder fram til september. Hvilken politikk vil de føre for forskningen?

Halvorsen har nettopp lagt fram «Lange linjer – kunnskap gir muligheter». Det er navnet på den nye langtidsplanen for forskning. Den oser av god vilje, slik stortingsmeldinger skal. Nå vil regjeringen etablere tiårige nasjonale langtidsplaner.

– Satt på spissen ser det ut som dere rødgrønne er så prosessorientert at det i grunnen ikke er nødvendig med resultater. Mens politikken for dere på høyresida er å løpe etter enhver breial grynder og industri for å gi dem alskens tilrettelegging, uten å se etter samfunnsgevinsten?

Kristin Vinje: – Det synes jeg var en merkelig påstand. Vi er opptatt av å få næringslivet til å forske mer selv. Der synes vi forskningsmeldingen er for vag. Den er også for lite ambisiøs, hvis vi skal styrke konkurransekraften og nå igjen land vi ønsker å sammenlikne oss med.

Kristin Halvorsen: – Jeg synes ikke du er heldig med spissformuleringen i spørsmålet. Det finnes god forskning og det finnes dårlig. All god forskning, grunnforskning som anvendt, får vi nytte av på et eller annet tidspunkt. God kvalitet er bunnplanken. Vi er på et veldig godt spor. Ser vi på forskningens andel av BNP har satsingen vår gjort at den har den økt fra 0,79 til 0,92 prosent. Vi har hatt 32 prosent realvekst innen forskning. Det er meget bra, og viser at det er et høyt prioritert område.

– De nordiske kollegene mine ypper litt med meg fordi de ligger høyere enn oss i forskningsandel av BNP. Da sier jeg at ok, det er bare i én sammenheng jeg skulle ønske at vi hadde lavere BNP, og det er når vi skal sammenlikne forskningsinnsatsen våre med resten av Norden.

– Den lave andelen handler om at vi har store inntekter av olje og gass. Midler som vi ikke bruker over statsbudsjettet, men behandler på mer varig vis. Derfor mener jeg det er mer relevant hvor mye bruker vi per hode. Der ligger vi nest øverst i OECD. Som andel av statsbudsjettet har FOU økt fra 3,4 prosent i 2005 til 3,7 prosent i 2013.

Vinje: Sammenlikn tallene for forskningssatsing i statsbudsjettet for 2006 med dem nå i 2013. Da ser du at vi står stille. Forskningsinnsatsen i 2013 er på 3,7 prosent. Den utgjør samme andel av statsbudsjettet som i 2006.

– Målet for både de rødgrønne og de blå er at mer av BNP skal gå til forskning. Hvordan?

Halvorsen: – Vi kommer til å forbli en liten befolkning. Uansett hvor høyt vi kommer vil vi ikke produsere mer enn én prosent av verdens kunnskap. Jeg er skuffa over at næringslivet ikke er mer forskningsorientert. Jeg mener at det i stor grad er deres eget ansvar. Vi kommer oss bare opp som kunnskapsnasjon hvis næringslivet ser at de har egeninteresse. Jeg ønsker ikke at stat og regjering skal overta ansvaret for den prosentvise økningen som kreves fra dem. Men vi kan bidra med gode støtteordninger.

Vinje: – Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg synes vi som nasjon må ta et ansvar for hvordan den offentlige pengebruken innrettes. Jeg synes det er behov for å lytte til hva næringslivet synes vi bør gjøre med de offentlige midlene. For eksempel kan vi bruke Skattefunn i større grad, og mange andre mulige tiltak som stimulerer næringslivets egeninnsats. Det er for lettvint å gå rundt og være skuffet over næringslivet.

– En annen ting er at hele forskningsmeldingen er for lite ambisiøs. Hvorfor har ikke regjeringen laget en langtidsplan for forskning for lenge siden? Dere har sett bort fra tidsaspektet. Dere vil bruke 3 prosent av BNP på forskning, men dere har ikke sagt når. Vi sier «innen 2030».

Les resten av duellen her.

Siste nyheter