Høyre setter alltid elevene først

 (Foto: Oslo kommune/Sturlason)

«Er det virkelig elevenes læring Høyre er mest opptatte av?» Dette helt sentrale spørsmålet stilles av representanter for venstresidens tankesmie Manifest i Dagsavisen. Det er lett å svare på. Med hånda på hjertet, og på vegne av absolutt alle i Høyre; svaret er et ubetinget JA! 

Manifest har diskutert spørsmålet med seg selv, og kommet frem til at svaret er nødt til å være nei. «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest» skrev Henrik Ibsen. Eller som i dette tilfellet direkte feil.

For alle med barn i Osloskolen er det trolig ikke så veldig interessant hvor mye penger Utdanningsetaten bruker på konsulenttjenester og coaching, eller hvor mange direktører Marte Gerhardsen har i den nye ledergruppen sin, og hva de tjener. Det de er opptatt av er at barna deres skal være trygge på skolen og trives. At de blir sett og fulgt opp av flinke lærere som sørger for at de lærer det de skal og opplever mestring. Det er jeg sikker på at skolebyråden og hennes venner i Manifest også mener. Det vi er uenige i er hva som skal til for å nå målet, og hvor mye man kan prioritere samtidig. 

For Høyre er det aller viktigste at elevene i Oslo får på plass grunnleggende ferdigheter i basisfagene norsk, engelsk og regning.

Å prioritere betyr å sette noe først, og dermed rangere noe foran noe annet. For Høyre er det aller viktigste at elevene i Oslo får på plass grunnleggende ferdigheter i basisfagene norsk, engelsk og regning. Grunnsteinene for all annen læring. Vi tror at barn som opplever mestring er glade barn, og glade barn pleier ikke å mobbe og slå. I sommer slo Mobbeombudet i Oslo alarm etter at elevene melder om mer mobbing og dårlig skolemiljø i Elevundersøkelsen.

Noe av det første byrådsleder Raymond Johansen gjorde var å fjerne basisfag «slik at skoler også kan satse på andre fag» enn norsk, engelsk og regning. Nå skal vi «lytte mer til elevene», og skolen skal være mest mulig karakter- og leksefri. Høyre er usikre på om det er veien å gå. Resultatet av statlige kartleggingsprøver i 1.-4. klasse viser at stadig flere elever i Osloskolen er for dårlige i regning og lesing, og at andelen elever i samme kull som sliter øker når de kommer til 3. klasse. Grunnleggende kunnskap er ikke på plass. Manifest og Ap-byrådet avfeier Høyres bekymring og mener vi misbruker tallene.

Resultatene fra nasjonale prøver i høst viser at det aldri før under Raymond Johansens regjeringstid har vært flere som sliter i norsk, engelsk og regning på 5. trinn, og færre som gjør det skikkelig bra. Raymond Johansen synes det er «umusikalsk av Høyre å jage etter enda bedre resultater på nasjonale prøver» i et koronaår, og glemmer at tallene viste samme tendens i fjor. 

Når skolebyråden inviterer rektorene til fagsamlinger er det ikke mangel på nye viktige temaer og føringer de må forholde seg til. Noen av stikkordene er Skeiv ungdom, Klimapilotene, Barnehjernevernet og honningproduksjon på skoletak. Alt skal følges opp og prioriteres. Når Oslorektorene uttrykker bekymring for resultatene av nasjonale prøver og sier de opplever mindre fokus fra skolens administrative og politiske toppledelse på å sikre elevene grunnleggende ferdigheter avfeier skolebyråden bekymringen som «sprøyt.» 

At Høyre er alvorlig bekymret og av og til bruker utestemmen når Ap-byrådet prøver å skjønnmale en negativ utvikling i skolen, er derfor ikke et politisk spill slik Manifest hevder. Det handler om å prioritere vårt viktigste samfunnsoppdrag, nemlig å sørge for at Osloskolens 90 000 elever har de samme mulighetene til å oppleve mestring og til å lykkes.

Siste nyheter