Hvorfor stille krav om faglig fordypning?

Høyres mål er at alle elever skal lære mer, og vi vet at faglig dyktige lærere er nøkkelen for å lykkes med det.

Alle er enige om ambisjonen om den faglig sterke læreren. Joda, alle er i teorien enige om at man skal stille slike krav, men når det kommer til et stykke er det ikke alle som er like tydelige på hvordan man skal realisere slike ambisjoner.

Storstilt satsing
I 2014 ble nye kompetansekrav for lærere utdannet fra og med 1. januar 2014 iverksatt. For å heve kvaliteten i skolen har regjeringen lagt opp til en storstilt satsing på videreutdanning av lærere som ikke innehar den kompetansen som kreves av nyutdannede lærere i dag.

Samtidig har regjeringen foreslått å endre opplæringsloven slik at de nye kompetansekravene skal gjelde for alle lærere, også de som er utdannet fra før 2014. Stortinget vedtok derfor før sommeren å stille krav til fordypning i undervisningsfaget for alle lærere i grunnskolen i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk.

Kommuner og fylkeskommuner har ti år på seg for å fylle kravene.

Vi bør stille krav
Det burde være en selvfølge at elevene møter en mattelærer som har faglig fordypning i matte. Slik er det ikke i dag. En kartlegging fra 2014 viser at altfor mange lærere i grunnskolen har lav grad av kompetanse i faget de underviser i. Andelen matematikklærere på 1.-4. trinn med under 30 studiepoeng i undervisningsfaget er om lag 45 prosent, og på 5.-7. trinn er tallet 33. Om lag 47 prosent av matematikklærerne på ungdomstrinnet har under 60 studiepoeng i undervisningsfaget.

For meg er det ganske opplagt at vi bør stille slike krav. Skolen er en av samfunnets aller viktigste institusjoner, og den skal blant annet bidra til å utvikle kunnskap og ferdigheter hos elevene, slik at de skal kunne mester livene sine og kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

Skolen er i aller høyeste grad en kompetansearbeidsplass, hvor kunnskapsformidling og kompetanse er kjernen i hele virksomheten.

Jeg synes vi har en plikt overfor elevene til å sørge for at de møter en lærer med fordypning i det faget han eller hun underviser i. Vi er ikke alene i verden om å stille krav til kompetanse. Tre fjerdedeler av OECD-landene har obligatorisk etter- og videreutdanning for lærere i barnehage, grunnskole og videregående skole.

Arbeiderpartiet vakler
Etter at forslaget ble vedtatt med bredt flertall i Stortinget har debatten dukket opp igjen fordi Utdanningsforbundet er kritiske og fordi Arbeiderpartiet har begynt å vakle. Begge er for kompetansekrav, men Utdanningsforbundet mener vi bør fortsette å gi unntak fra bestemmelsen for lærere med utdanning fra før 2014.

Arbeiderpartiet har fremmet nytt forslag i Stortinget der de foreslår å løse manglende kompetanse blant lærere med utdanning fra før 2014 gjennom å vurdere deres realkompetanse. Det er imidlertid ikke Utdanningsforbundet eller særlig mange andre enige i.

Det er heldigvis mange som støtter oss i saken, både foreldreorganisasjonen, elevorganisasjonen, NHO, Spekter og Norsk lektorlag var tydelige i sine tilbakemeldinger da Arbeiderpartiets forslag var på høring i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Faglig påfyll
Jeg er imidlertid overrasket over motstanden mot de nye reglene all den tid vi gir oss selv ti år på å gjennomføre kompetanseløftet. Noen fremstiller det som om vi avskilter lærere. Det er ikke riktig.

Istedenfor å fremstille dette som en diskvalifisering av lærere kan man se på det som en mulighet til faglig påfyll.

Jeg mener det er bra at vi nå innfører krav til formell kompetanse til alle lærere som skal undervise i de fagene det gjelder. Ved å sette en tidsfrist sikrer vi at det ikke vil ta en hel generasjon før elevene er sikret å møte lærere med faglig fordypning i sitt fag.

Følge med på utviklingen
Samtidig som nye kompetansekrav innføres har regjeringen satset stort på videreutdanning for lærere. Siden 2013 har regjeringen tredoblet innsatsen for videreutdanning, og totalt legges det til grunn at det er 5050 plasser til videreutdanning for lærere i 2016. Dersom vi setter av tilsvarende beløp fremover vil vi klare å videreutdanne de lærerne som mangler nødvendig kompetanse i løpet av ti år.

Nye tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) viser at ca 33 000 lærere mangler formell kompetanse. Fremover må alle skoleeiere hvert år oppgi hvor mange lærere som underviser i fagene, uten å oppfylle kompetansekravene.

Vi må selvsagt følge nøye med på utviklingen og være oppmerksomme på at regelverket også senere vil måtte ta hensyn til at muligheten til å skaffe rett kompetanse varierer lokalt. Derfor må det også fremover være mulig å gi dispensasjon fra kravene i visse tilfeller.

En skole der elevene lærer mer
Den viktigste ressursen i skolen er faglig dyktige lærere. Det er godt dokumentert at elevene lærer mer når lærerne er faglig sterke.

I en undersøkelse gjennomført av NIFU sier over 60 % av lærerne som har tatt videreutdanning at de mener elevene lærer mer. Derfor bør vi tørre å ha ambisjoner, og vi bør alle bidra til en skole der elevene lærer mer.

Kommunene bør derfor fremover benytte anledningen til å prioritere videreutdanning, skoleledere bør lage lokale planer, og lærerne bør bruke muligheten til å videreutdanne seg.

Siste nyheter