Norge må ruste opp Forsvaret

Europa står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Russland har brutalt brutt folkeretten, overfalt Ukraina og gjennomfører en aggressiv krigføring mot en fredelig nasjon med hensynsløs bombing av sivile mål.

En ny sikkerhetspolitisk situasjon gjør at vi må investere mer i forsvar. Forsvarsbudsjettet må økes mer enn det som ligger inne i Forsvarets langtidsplan. Statens aller viktigste oppgave er tross alt å sørge for sikkerhet og frihet for innbyggerne, og unngå krig på norsk territorium. 

Solberg-regjeringen snudde nedbygging til kraftig opprusting av Forsvaret med 30% økning av budsjett, investering i strategiske kapasiteter, og startet oppbygging av et sterkere landforsvar og tyngdepunkt i nord. 

Forsvarsstrukturer er krevende å endre, men sikkerhetsbildet kan endre seg raskt. De senere års utvikling bekrefter dette. Strukturer som bygges opp, og kapasiteter som implementeres, må derfor være robuste, forberedte og fleksible. 

Militær styrke er ikke lenger det eneste som teller for å beskytte samfunnet vårt. Beskyttelse av infrastruktur, cybersikkerhet og beredskap mot informasjonsoperasjoner har kommet til. 

Norge må med egne ressurser selv kunne håndtere første fase av en krise og konflikt i landet og særlig i nordområdene. Alliert mottak må sikres gjennom vår evne til å opprettholde suverenitet i en innsettelsesfase. 

Forsvaret og regjeringen må gjøre en rask vurdering av hva som kan gjøres på veldig kort sikt. Det er ikke tid til å avvente konklusjonene fra forsvarskommisjonen før en kraftfull styrking av Forsvaret iverksettes. Forsvarssjefens fagmilitære råd fra 2019 er et godt utgangspunkt. Samtidig må vi passe på at vi nå ikke går for utdaterte alternativ. Læringen fra denne krigen i Ukraina må medføre planer som er justert for alle utgangspunkt. 

 

Oslo Høyre vil: 

  • Allerede i RNB 2022 sikre betydelige ekstrabevilgninger til forsvaret til nødvendige strakstiltak. 
  • Øke forsvarsbevilgningene kraftig og minst til 2% av BNP senest innen 2023, slik at bevilgningene møter landets sikkerhetsutfordringer. 
  • Slå ring om NATO og styrke samarbeidet med våre nærmeste allierte og partnerland. 
  • I dialog med Forsvarssjefen prioritere tidligere innfasing av kapasiteter som ikke er finansiert eller tidfestet. 
  • Prioritere kapasiteter som raskt kan påføre en angriper store tap. Hensikten er å etablere både en avskrekkende og defensiv effekt for et angrep mot Norge. 
  • Styrke rammevilkår for utholdenhet, herunder bygge opp beredskapslagre av medisiner, mat, drivstoff, ammunisjon og energi, samt lage beredskapsplaner for å rekvirere sivile kapasiteter til militær innsats, f.eks. sivile helikoptre. 
  • Styrke cyberforsvaret og prioritere beskyttelse av kritisk infrastruktur og institusjoner for nasjonalt lederskap. 
  • Styrke samspillet på tvers av samfunnssektorene for tidligere å kunne avdekke mulige trusler og raskere kunne sette enkelthendelser inn i et større helhetsbilde. 
  • Etablere en strategi for hvordan Norge kan styrke forsvarsviljen i befolkningen gjennom kunnskap om forsvarets rolle, trusselaktører, og deres virkemidler. 
  • Sivilforsvaret må styrkes for å ta vare på befolkningens sikkerhet.
  • For et lite land som Norge er Totalforsvaret spesielt viktig. Arbeidet med å utvikle Totalforsvaret må forseres. 

Vedtatt av Oslo Høyres Representantskap 28. mars 2022.

Siste nyheter