Se til Miami:

Fra Miami til taket på Oslo Rådhus

Fra venstre Bjørn Bangvoll (Frogner Høyre), Lene Haug (Frogner Høyre),
Karen Ringereide (RVTS Sør), Annie Norevik (RVTS Vest),
Mona Krahl Johansen (daglig leder Minos),  Reidar Thyholdt (RVTS Vest)
Joaquin P. Hernandez (Rektor ved Barbara Goleman Senior High School, Miami),
Frank Zenere (psykolog og ansvarlig for krisehåndtering i Miami-Dade County Public School),
Ola Kvisgaard (bystyrerepresentant – Høyre, leder for Helse og sosialfraksjonen)

Vi vil ha nullvisjon for selvmord
blant barn og unge

Hvordan kan voksne forebygge selvmord blant barn og unge? I Miami får de unge høre at selvmord er en veldig permanent løsning på midlertidige problemer. De lærer at dersom du kan fokusere på at problemene vil gå over, kan du komme deg igjennom den vanskelige perioden. I Miami-Dade County skoledistrikt er det klare og ambisiøse målet null selvmord blant barn og unge. Det bør være målet i Osloskolen også! Med politisk vilje og målrettet arbeid er det mulig. Resultatene  i Miami-Dade County beviser det!

Selvmord er et stort samfunns- og helseproblem blant ungdom i Norge. For ungdom i alderen 16-24 år er selvmord årsaken til 25 prosent av alle dødsfall og i alderen 15-19 år er selvmord årsaken til 26 prosent av dødsfallene.

Tekst: Lene Haug // Foto: Jens Christian Blix og Flicr.com

Fagfolk, politikere og organisasjoner arbeider for at metodene fra Miami skal tas i bruk her.

Frogner Høyre vedtok i januar i år en resolusjon om nullvisjon for selvmord hos barn og unge etter modell fra Miami-Dade.

Bedre løsninger

I 1989 ble The youth suicide prevention and intervention program innført i Miami-Dade skoledistrikt. Programmet har hatt oppsiktsvekkende gode og veldokumenterte resultater. En av intiativtagerne var psykologen Frank Zenere. Han er ansatt som psykolog og koordinator for krisehåndtering i Miami-Dade County Public School, et skoledistrikt med hele 326 skoler.

Vi arbeider for å få andre byer og land til å ta i bruk våre metoder, sier Frank Zenere

De siste årene har det vært mye kontakt mellom Miami og Norge.

I september 2013 reiste seks rådgivere fra RVTS Sør og RVTS Vest på studiebesøk til Miami. (RVTS står for Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging)

I juni i år besøkte Frank Zenere Norge sammen med rektor ved Barbara Goleman Senior High School, Joaquin P. Hernandez og Odalys Acosta, rådgiver ved  Hialeah Miami Lakes Senior High School. De kom for å forelese på Barnehøydekonferansen i Kristiansand og på Møllehagenkonferansen i Bergen.

Etter intiativ fra Frogner Høyre ble de dessuten invitert til et møte i Oslo Høyres programutvalg for helsepolitikk på rådhuset. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Astid Nøklebye Heiberg var også til stede sammen med norske fagfolk.

Skolen er viktigst

Forskjellene mellom hvordan det tenkes i Miami og Norge er store. Den viktigste er at i Miami er arbeidet konsentrert rundt skolen. Det er på skolene barn og ungdom befinner seg derfor er ressursene der også. Hjelptiltakene kan settes igang umiddelbart av noen som er til stede i og kjenner de unges hverdag.

Det måtte en stor reform til i Miami – en slik reform kan vi gjennomføre i Oslo også!

«Safe from self»

Skolene i Miami arbeider på forkjellige måter for å gjøre skolehverdagen trygg for alle elever også når det gjelder selvpåførte skader. «Safe from self» er et viktig motto. Alle de 326 skolene i skoledistriktet drives etter noe som kalles TRUST-modellen og har egne TRUST-rådgiver med spesialkompetansje når det gjelder psykisk helse og krisehåndtering.

– Vi tar ansvar for hvordan elevene har det følelsesmessig, om jeg er en ungdom som har problemer, enten det er fordi moren min er syk eller fordi jeg har begynt med narkotika, så er ikke hjernen min klar for å ta imot matte. På skolen må vi bidra med stabilitet så elevene blir i stand til å lære, sa Joaquin P. Hernandez

Hernandez er en rektor med åpen dør.

Jeg har alltid tid til elevene, men de må kalle meg Mr. Hernadez, jeg er ikke en kamerat, smilte han

Han fortalte at han fikk en dårlig følelse angående jente som hadde vært på kontoret hans. De hadde avtalt et møte med foreldrene og en rådgiver dagen etter. Han var fornøyd med det, men plutselig sa magefølelsen han at noe var galt. Han prøvde å få kontakt med jenta, men lyktes ikke og reiste hjem til henne. Der fant han henne i ferd med å ta en overdose og reddet livet hennes.

Det handler om å redde liv, om å hindre en tragisk og meningsløs død for et ungt menneske som har livet foran seg.

Det var store problemer i Miami

På åttitallet var Miami en by med store narkotikaproblemer, etniske konflikter og sosiale utfordringer. Miami var senteret for det meste av den brutale narkotikatrafikken i USA. Store mengder narkotika ble fraktet sjøveien til Miami,  der ble den pakket  og distribuert videre til hele USA.

De sosiale problemene i deler av byen var store. Mange skolelever msibrukte narkotika, det var mye vold og selvmordstallene blant unge i Miami steg og ble svært høye.

De gjorde noe som virket

I 2004 laget den svenske journalisten Alfred Skogberg en reportasje om hvordan The youth suicide prevention and intervention program i løpet av 15 år reduserte antall selvmord blant elevene i Miami-Dade med 90 prosent! Reportasjen ble vist i «Kalla Fakta» på TV4

Norge sammelignet med Miami

Selvmordsrater måles i antall per 100.000. Miami Dade County skoledistrikt er USAs fjerde største med cirka 350.000 skoleelever.

I Norge var det i 2012  843.500 skoleelever, cirka 72.000 av dem var elever i Osloskolen. Det foreligger ikke tallmateriale når det gjelder selvmord blant barn og unge i Oslo fordelt på alder, derfor er direkte sammenligning mellom Miami og Oslo vanskelig. Det er lettere å sammenligne Miami-Dade County med hele Norge. (Det som imidlertid er kjent er at selvmordsraten hos befolkningen i Oslo er høyere enn landsgjennomsnittet, og det er grunn til å anta at samme gjelder forekomsten av selvmord blant barn og unge)

I de aller værste årene i Miami, fra 1980-1989, var selvmordsraten blant skoleelever 5.5 per 100.000 elever (alder 5-19 år). Det betyr at 18 skoleelever tok sitt eget liv i gjennomsnitt hvert år.

I Norge var det i 2012 to barn under 15 år og 22 barn under 19 år  som døde som følge av selvmord. Det gir en selvmordsrate på 2.85 per 100.000 skolebarn.

I rekordåret 2009 begikk 39 norske skolebarn selvmord, det er en rate på 4.6. Tallene varierer altså fra år til år, men de er høye og har på 2000-tallet vært økende i de yngste aldersgruppene både blant gutter og jenter.

Antall selvmordsforsøk finnes det ikke statistikk over, men fagmiljøene er enige om at det er 10-15 ganger så mange selvmordsforsøk som det er gjennomførte selvmord. Så mange som 1 av 10 skoleelever sier i undersøkelser at de har hatt selvmordstanker.

En politisk beslutning

I 1989 ble bestemte politiske myndigheter i Miami seg for å iverksette et kraftak mot selvmord blant blant skoleelevene.

Resultatene kom umiddelbart! Selvmordsraten blant barn og unge sank til 1,3 i snitt i per år i perioden 1990-2006. På landsbasis USA var raten i gjennomsnitt 3,5 i samme periode.

Det at initiativet kom fra politisk ledelse var nødvendig, sa Frank Zenere. Det er politikerne som må ta beslutningen om å endre systemet.

I Miami-Dade County skoledistrikt var lederne imidlertid ikke fornøyde og arbeidet fortsatte med uforminsket styrke. I perioden 2008-2013 gikk selvmordsraten ytterligere ned, til 1 per 100.000

I skoleårene 2009-10 var den nede i 0.6 og i skoleåret 2011-12 helt nede i 0.3.

Skoleåret 2012-13 var et dårlig år, selvmordsraten steg til 2.

For skoleåret 2013-14 ser det mye bedre ut. Tallene så langt ser ut til å komme ned igjen til det rekordlave nivået fra 2011-12.

Hvert selvmord er ett for mye, sier Joaquin Hernandez, for det er en familie som blir ødelagt og en familie som vil sørge resten av livet over tapet av et barn.

Hvordan overføre modellen til Oslo?

Alle barn og unge er på skolen fra 1-10 klasse og de fleste går også på videregående skole. Tettere oppfølging av elever på skolen vil også kunne bidra til å hindre frafall i videregående skole. Derfor bør ressurser for barn og unge konsentreres rundt skolene slik som Miami.

I Miami-Dade flyttet de fagpersonene fysisk ut til skolene fra en stor sentral enhet som arbeidet med psykososiale problemer blant barn og unge. Skolene har en stab av personale som ikke er lærere. De har skolespykologer, skolerådgivere, TRUST-rådgivere, sosialarbeidere og skolepoliti.

I Oslo er det være fullt mulig å knytte ansatte i BUP (Barne- og ungdomspykiatriske poliknikker), PPT (Pedagogisk-psykologisk Tjeneste), barnevern og familievern til de enkelte skolene under skolens ledelse. I samarbeid med skolehelsetjenesten og rådgivere vil skolene få et sterkt faglig miljø som kan å gi elever som trenger det riktig hjelp. Ressursene eksisterer allerede, det er bare snakk om å flytte dem nærmere dem som trenger hjelpen. Det vil sikre at de unge kan få tilbud om hjelp mye raskere enn i dag. En slik modell vil gi større muligheter for samarbeid og samhandling på tvers av fagområder.

Vi må vurdere nærmere hvordan vi i praksis og så raskt som mulig kan overføre erfaringene fra Miami til Osloskolen når det gjelder organisering.

Tiltak for alle – universielt nivå
I Miami får alt personale, fra vaktmesteren til rektor trening og opplæring i å gjenkjenne tegn på mobbing, psykiske problemer, fare for selvmord, og fare for voldsbruk hos elevene. Lærere og øvrig personalet lærer også om hvordan de skal søke hjelp for barnet. Alle skal fungere som portvakter som fanger opp elever med problemer.

Slik opplæring kan bli gitt ved alle Osloskolene av fagpersoner fra barne- og ungdomspsykiatrien, barnevernet, familievernkontorer og så videre.

Tiltak for utsatte grupper – målrettet nivå
Skolene har gruppetilbud til til utsatte elever. Det er grupper for seksuelle minoriteter, elever som står i fare for å falle ut av skolen, sorggrupper, sinnemestringsgrupper og så videre.

Slike frivillige gruppetilbud er allerede igangsatt på flere videregående skoler i Oslo. Dette kan utvides til å bli et tilbud for alle som trenger og ønsker det, også på ungdomskolenivå.

Tiltak for elever i fare
Skolens personale har kompetanse til å se hvilke elever som er i fare eller har opplevd ting som gjør at de er spesielt utsatt. Det kan være psykiske lidelser, ensomhet, mobbing, at eleven har opplevd selvmord i nær krets eller andre traumer. Eleven får en individuell støtteplan, foreldrene involveres og barnet hendvises eventuelt videre. Lærere og øvrige ansatte har et krisetelefonnummer i skoledistriktet de kan ringe dersom de vurderer selvmordsfaren som akutt. Det er utarbeidet spesifikke rutiner for varsling.

I Miami-Dade prioriteres arbeidet med å ivareta elever med akutte problemer foran andre arbeidsoppgaver.

Med psykologer og sosialarbeidere knyttet til skolene kan lærere som oppdager faresignaler varsle rådgivere som tar hånd om eleven og sørger for at riktige tiltak blir iverksatt raskt.

Systematisk, helhetlig og langvarig arbeid
I Miami-Dade Public School har arbeidet vært systematisk i mange år. Alle skolene benytter TRUST-modellen som er en integrert del av skolesystemet. Det fokuseres systematisk på ferdighetstrening og mestring. Både personalet og elevene trener på kommunikasjon, stressmestring, konflikthåndtering og relasjonsbygging. Alle får kunnskap om helse og hvordan de skal få hjelp ved behov.

Alle skoler har ansatt TRUST-rådgivere som har ansvar for krisehåndtering og ivaretagelse av skolen psykososiale miljø. De følger opp når det gjelder forebygging, intervensjon, terapi og henvisning. Gjennom hele skoletiden får elevene undervisning i livskunnskap tilpasset sitt nivå og lærne får jevnlig påfyll av kunnskap. Hver niende uke skriver lærene en vurdering av hver elev på syv punkter: Karakterer, innsats, oppførsel, skulking, regelbrudd, negativ omtale fra andre elever eller ansatte og kontakt med politiet. Dersom det er bekymring på tre eller flere områder skal en TRUST-rådgiver kartlegge eleven og igangsette tiltak. Rådgiveren kartlegger også om det er fare for selvmord. TRUST-rådgiverne er har bachelor i psykologi eller sosialfag i tillegg til master i skolerådgivning.

I Norge er arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet langt mindre systematisk og stor grad opp til den enkelte skole. Det finnes mange ulike programmer som blir helt eller delvis gjennomført ved noen skoler. Mange oppgaver som ivaretas av skolene i Miami er i Norge organsisert i helsevesenet og i barnevernet.

«Du er ikke alene!»

Mange av de unge som sliter med selvmordstanker føler seg svært alene, de vet ikke hvor de skal søke hjelp og ser ingen løsninger på sine problemer.

Ingen barn eller ungdommer bør føle at det ikke finnes noen som kan hjelpe dem når de er elever i Osloskolen. De skal være trygge på at det finnes voksne kompetente mennesker nær dem som de kan ha tillitt.

Det er avgjørende at hjelpetiltakene settes inn umiddelbart og at de er tilpasset den enkelte. Mange barn og unge som tar, eller forsøker å ta sitt eget liv har ikke søkt hjelp verken hos fastlege, i spesialisthelsetjenesten eller i andre fagmiljøer. De går ”under radaren” og fanges ikke opp. Årsakene kan være at hjelpen er langt unna dem i hverdagen og at ventetiden er lang. Det er på skolene unge med problemer lettest kan identifiseres og tilbys rask og effektiv hjelp.

Osloskolene bør utvikle og implementere en egen helhetlige modell basert på erfaringene fra Miami-Dade County. Modellen bør organiseres sentralt av Skoletaten og tas i bruk i alle skoler. Helse- og sosialtjenester som skal ivareta barn og unges psykiske helse må i større grad knyttes om mot skolene og organiseres av skoleledelsen.

Arbeid mot mobbing er viktig

Mobbing er et stort problem i norsk skole. Nesten 10 prosent av elevene sier at de har blitt mobbet.
Det å bli utsatt for omfattende og langvarig mobbing kan være ødeleggende for et barn og er en stor risikofaktor både når det gjelder selvmord og andre problemer. Mange skoler har innført anti-mobbeprogrammer og prøver å ta tak i problemene. Skolene mangler imidlertid ofte ressurser til å følge opp den enkelte elev. Dette er nok et argument for å få flere fagmiljøer og ansatte inn på skolene der hvor barna er. Halvparten av de skoleelevene som har blitt mobbet oppgir at skolens ansatte enten ikke har oppdaget mobbing eller at ingen ting har blitt gjort.

Filmen er et initiativ fra Bjørn Bangvoll, (Frogner Høyre) og Haagen Poppe, (Fylkesleder i Aust-Agder Unge Høyre), som har ønsket å sette fokus på to viktige temaer.

Tidlig inngripen kan hindre varige problemer

Mange barn og unge sliter med psykiske og sosiale problemer av forskjellig art; selvskading, spiseforstyrrelser, angst, depresjon, sorg, frafall i skolen, mobbing, omsorgssvikt og rusmisbruk gir store utfordringer for den enkelte og for samfunnet. Dette er problemer som kan føre til varig utenforskap, uførhet og varige fysiske og psykiske lidelser i tillegg til selvmordsforsøk og selvmord.

Årlig dør cirka dobbelt så mange som følge av selvmord i Norge som i trafikken. Blant unge menn i alderen 15-24 år er selvmord den vanligste dødsårsaken.