Regjeringen strammer inn asylpolitikken

- Fremover blir det avgjørende at asylsøkere som har krav på beskyttelse og får opphold, integreres raskt i det norske samfunnet, skriver stortingsrepresentant Nikolai Astrup. Foto: AFP

Den sterke asyltilstrømmingen til Norge i høst skaper utfordringer. Mange av dem som kommer er grunnløse asylsøkere, og vil bli sendt tilbake. Det er avgjørende at dette budskapet når ut til dem som vurderer å legge ut på en farefull reise til Norge eller Europa.

Regjeringen har nå lansert en rekke konkrete tiltak for å bremse tilstrømmingen av asylsøkere og få kontroll på situasjonen. Statsministeren varslet Stortinget på tirsdag om at regjeringen vil endre utlendingsloven slik at asylsøknader kan behandles raskere og sikre at grunnløse asylsøkere som kommer fra Russland kan returneres umiddelbart. Forslagene vil bli hurtigbehandlet i Stortinget.

Vi må tenke nytt
Regjeringen foreslår også en rekke andre konkrete endringer i asylpolitikken. Vi skal verne om asylinstituttet gjennom en klar og forutsigbar politikk for beskyttelse og retur. De som har fått avslag på sin asylsøknad, skal returnere så raskt som mulig.

For permanent oppholdstillatelse foreslår vi å øke botidskravet fra tre til fem år. Det foreslås også nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlaget for permanent oppholdstillatelse.

Regjeringen vil stramme inn retten til familiegjenforening. Forsørgerkrav må vurderes, og det gis ikke automatisk rett til gjenforening hvis familiemedlemmer er i andre trygge land.

Asylsøkere med flyktningstatus blir automatisk medlem av folketrygden, med alle rettigheter det medfører. Regjeringen vurderer nå om det er nødvendig å stramme inn retten til dagpenger, sykepenger og andre ytelser fra folketrygden. Regjeringen vurderer også å innføre krav til botid før flyktninger kan få kontantstøtte.

Det store antallet asylsøkere er krevende å håndtere for UDI. UDI styrkes derfor med 184 mill. kr og får ytterligere 150 saksbehandlere, som vil doble kapasiteten. Øst-Finnmark politidistrikt har fått 24 nye stillinger, som nå er besatt, for å kunne håndtere situasjonen ved Storskog grenseovergang. Regjeringen foreslår også å bevilge 66 mill. kroner til å styrke UDIs arbeid med mottaksetablering og oppfølging av mottak.

Hva skjer i våre naboland?
Om Norges ytelser mer gunstig enn i våre naboland gir det oss ekstra utfordringer. Derfor vil regjeringen følge utviklingen i andre land nøye og fortløpende vurdere endringer dersom det er nødvendig å harmonisere med endringer som foretas i andre land.

Oppgavene vil være mange fremover. Det er også nødvendig å se på de langsiktige konsekvensene for det norske samfunnet når tilstrømningen er så høy som nå.

I den situasjonen hele Europa nå er i, er det nødvendig å se utover den nasjonale partipolitikken. Gjør vi ikke det, mister vi handlekraft, og ender opp med langvarige debatter og uenigheter. Unngår vi dette, unngår vi også at menneskene som trenger hjelpen mest ender opp som den tapende part.

Fremover blir det avgjørende at asylsøkere som har krav på beskyttelse og får opphold, integreres raskt i det norske samfunnet. Da er språk, arbeid og aktivitet helt avgjørende. Dette blir en krevende utfordring som vil kreve at vi tenker nytt også om denne delen av vår politikk.

Siste nyheter