Superbatterier i kjelleren på kjemisk institutt

Doktorgradsstipendiat Amund Ruud viser frem materialene som danner grunnlag for superbatteriene. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.

Hvem kunne ikke tenke seg at batteriet på telefonen kunne vare litt lenger, eller om ikke annet at den kunne lades opp raskere?

Mange lovpriser elektriske biler, men dagens løsninger er lite energiøkonomiske. Bilene bruker store deler av energien sin til å frakte batteriene. I en Tesla veier batteriet over et halvt tonn, noe som utgjør en fjerdedel av hele bilens vekt.

Superbatterier

Det er åpenbart mye å hente på å utvikle nye, mer energieffektive batterier, og på dette området skjer det mye. Også her i Oslo. Fredag 14. oktober fikk jeg en omvisning i kjelleren på kjemisk institutt på Universitetet i Oslo, der forskere har laget batterier som kan lades opp tusen ganger raskere enn dagens batterier.

Det er gode nyheter, fordi det betyr at vi øyner et håp om mer miljøvennlige biler, og muligens kan teknologien utvikles til bruk i buss- og tungtransport.

Gjennombruddet hos forskerne i Oslo baserer seg på bruken av supertynne materialer. Jo tynnere materialer som brukes, desto raskere kan et batteri lades. Det er da snakk om en tykkelse på mindre enn 50 nanometer, noe som tilsvarer en brøkdel av tykkelsen til et hårstrå.

Forskerne demonstrerte hvordan de fremstiller ulike materialer – tynne filmer – og hvordan de tester dem for å optimalisere materialsammensetning og filmtykkelse. Men, foreløpig er disse resultatene på laboratorieskala, og det er et stykke igjen før man kan se for seg en kommersiell anvendelse.

Forskningsbudsjettet 2017

Ett av de tiltakene regjeringen foreslår i budsjettet for 2017 er en styrket satsning på 71,5 millioner kroner knyttet til lavutslippssamfunnet og miljøvennlig energi, noe som skulle være midt i blinken for slike prosjekter som batteriforskerne på Blindern representerer.

Totalt sett innebærer regjeringens budsjettforslag en styrkning av forskningsbudsjettet på 1,9 milliarder kroner. Dette utgjør en realvekst i forskningsbudsjettet på 3,1 prosent, og en andel av anslått BNP på 1,05 prosent. I tillegg kommer SkatteFUNN. Universitetene og høyskolene får en økning i rammebevilgningene på 2,6 prosent.

I bunnen ligger regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som innebærer en historisk satsing på forskning og utvikling i årene som kommer. Langtidsplanen er allerede fulgt opp med om lag 800 millioner kroner, og med budsjettforslaget for 2017 innebærer det en ytterligere vekst på 555 millioner kroner.

Regjeringen følger i budsjettforslaget opp de tre opptrappingsplanene for rekruttering av forskere, norsk EU-deltakelse og foreslår mer midler til avansert vitenskapelig utstyr. I tillegg styrkes den tematisk uavhengige forskningen, bevilgningene til Sentrene for fremragende forskning, og tiltak for å fremme mobilitet og karriereutvikling blant yngre forskere.

Veksten til den næringsrettede forskningen fortsetter også med vekt på bioøkonomi, lavutslipp, energi og maritim sektor. I tillegg styrkes SkatteFUNN ytterligere. Du kan lese mer om FoU-budsjettet her.

Forskning for å møte fremtidens utfordringer

Satsing på forskning og utvikling er et premiss for en vellykket omstilling i en økonomi hvor olje- og gass ikke lengre vil gi de samme impulsene til resten av norsk næringsliv som tidligere.

Forskning og utvikling er en forutsetning for verdiskaping og velferd. Derfor er forskning og utvikling høyt prioritert i budsjettforslaget for 2017.

For å møte fremtidens utfordringer er vi avhengig av slike som forskerne i kjelleren på kjemisk institutt. De er avhengige av at vi investerer i unge forskere og i tungt vitenskapelig utstyr. Det gir mening å investere tungt i grunnleggende forskning, og det er inspirerende å møte så entusiastiske forskere med klare tanker om hvordan de kan bidra til å løse noen av fremtidens store utfordringer.

Siste nyheter