Høyrehjerter

Bli bedre kjent med Høyre

Høyres ideologi

Høyres ideologiske ideologi stammer fra konservatismen og liberalkonservatismen.

Oslo Høyre 16.05.2011 kl. 11.47

Ideologi er et helhetlig tankesett, eller en måte en å tenke på om hvordan samfunnet bør styres. De forskjellige ideologiene er gjerne utformet av politiske eller filosofiske teorier. Kjennetegnet for Høyre sin ideologi er at man ønsker en mindre stat og mer frihet til enkeltindividet. Høyres ideologi setter enkeltmennesket i sentrum – vi skal møte hver og en med respekt, åpenhet og toleranse.

Høyres verdier

Frihet – Fordi alle mennesker er født forskjellige, med sin individuelle egenart og med personlige følelser, ideer og preferanser, er retten til liv samtidig en rett til frihet. Skal den enkeltes frihet ivaretas trenger vi staten til å sikre oss mot overgrep og garantere for våre grunnleggende behov. Politikkens hovedoppgave skal alltid være å sikre grunnleggende frihet, ikke å begrense den.

Ansvar – Frihet gir bare mening når den ledsages av plikten til å respektere andre menneskers rettigheter. Frihet og ansvar er to sider av samme sak. Dette forutsetter at man må leve med konsekvensene av sine valg. Velferdsstaten er vår felles forsikring. Staten skal bidra når enkeltmennesket og familien ikke er i stand til å ivareta egne velferdsoppgaver, ikke erstatte de velferd vi kan skape selv.

Mangfold – Høyre ser på mangfold som et gode. Et samfunn som repekterer folks rett til å leve i tråd med sin egenart gir flere valgmuligheter og oppmuntrer alle til å bruke sine muligheter. Om vi bevarer balansen mellom individuell frihet og personlig ansvar, gir mangfoldet vekst i både åndelige og materielle verdier, så vel for samfunnet som for den enkelte. Et åpent samfunn vil alltid være preget av kompromisser og konflikter, og muligheter kan alltid utnyttes bedre. Derfor må vi ikke kjempe mot utviklingen, men hele tiden være åpne for alternativer. Bare slik kan vi sørge for at det finnes muligheter – for alle.

Politikk

Politikerne skal konsentrere seg om de oppgavene som bør løses i fellesskap, ikke om detaljstyring. Når det offentlige prøver å gjøre alt for alle, greier man ikke å løse de viktigste oppgavene godt nok. Desverre har mange politikere vanskelig for å akseptere at folk er forskjellige og har ulike behov. Når politikerne skal styre alt blir det mindre tid og ressurser til å løse de store og viktige oppgavene. Høyre er opptatt av at det må settes grenser for politikk.

Det finnes ingen gjennomsnittsmennesker

Muligheter for alle

Høyre vil ha et samfunn som gir muligheter for alle. En fellesnevner i Høyres politikk og for alle sakene er at Høyre vil ha et samfunn bygget på frihet og valgfrihet framfor unødvendig detaljstyring. For å ha valgfrihet trenger vi mangfold. Høyre vil ha gode offentlige løsninger, og slippe til frivillige organsiasjoner og private slik at dette mangfoldet finnes.

Valgfrihet

Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Alle skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv og sin egen fremtid basert på respekt for andre og for fellesskapet. Valgfrihet er en naturlig del av å kunne bestemme over eget liv. Høyre vil ha et samfunn som gir muligheter for alle, og frihet til å velge. Den personlige friheten finner sin naturlige begrensning i møte med andre menneskers frihet.

Likeverd

Alle mennesker skal respekteres og behandles som likeverdige, uavhengig av kjønn, alder, religion, etnisk tilhørighet, funksjonsdyktighet eller legning. Høyre vil arbeide for likestilling i hele samfunnet.

Kunnskap

Høyre vil løse fremtidens utfordringer gjennom en kunnskapspolitikk med vekt på kvalitet og basisferdigheter. Ved å satse på forskning og innovasjon, og ved å føre en langsiktig og forsvarlig økonomisk politikk, vil Høyre trygge arbeidsplasser og gi grobunn for nye bedrifter. Høyre mener velferden best trygges gjennom et variert nærings- og arbeidsliv med spredt eierskap. Høyre vil føre en politikk som styrker selveierdemokratiet og sikrer en god spredning av makt.

Høyres historie

Høyre ble stiftet den 25. august 1884 (samme år som Oslo Høyre) etter innføringen av parlamentarismen i Norge. Emil Stang ble valgt til partiets første formann. Under hans ledelse ble viktige prinsipper for Høyres arbeid trukket opp: Høyre skulle være et sosialt reformparti som arbeidet innenfor de konstitusjonelle rammer et parlamentarisk demokrati setter.

Oppslutningen om Høyre har variert betraktelig. Størst andel velgere hadde Høyre i 1894 da 49,4% stemte Høyre. Høyre har dermed aldri hatt rent flertall på Stortinget. Høyre gikk betydelig tilbake i mellomkrigstiden, bl.a. som følge av at nye partier kom til. Fra 1945 til 1970 økte partiets oppslutning jevnt og sikkert for så å skyte fart etter valget i 1973. Valget i 1981, hvor Høyre fikk 31,7% var Høyres beste siden valget i 1924. Ved valget i 1997 fikk Høyre 14,3% – det dårligste siden 1945.

Høyre har i alle år søkt å vinne gehør for en politikk som vil stimulere til vekst slik at landet unngår arbeidsledighet og får økonomisk styrke til å løse aktuelle samfunnsoppgaver. Økonomisk styrke er ikke minst nødvendig for å kunne bygge ut et tilstrekkelig helsevesen og sosialapparat, og derved gi alle en nødvendig trygghet.

I årene rundt århundreskiftet tok Høyre initiativ til å bygge ut et moderne samferdselsnett. Etter første verdenskrig ble det i første rekke Høyres oppgave å arbeide for å gjenreise en sunn økonomisk politikk. Hvor omfattende de økonomiske vanskelighetene var på den tid, illustreres best ved at Statens finanser først i 1936 var blitt så gode at det var forsvarlig å iverksette Høyre-regjeringens prinsippvedtak fra 1923 om innføring av alderstrygd.

Som det ledende opposisjonsparti første Høyre i etterkrigstiden an i kampen mot Arbeiderpartiets dirigeringspolitikk, og gikk inn for en stimuleringslinje med sterkere oppfordring til privat initiativ og skapende krefter. Høyre har vært en pådriver i arbeidet med å bygge ut landets trygdesystem, og har ved flere anledninger tatt initiativ til å rette opp skjevheter i sosialomsorgen. Dessuten har Høyre reist krav om at Statens virksomhet måtte konsentreres om dens egentlige oppgaver.

Høyre har i etterkrigstiden befestet sin posisjon som et nasjonalt folkeparti. Borgerlig samarbeid som et alternativ til sosialismen har hele tiden vært et av Høyres siktemål.

MOTTA NYHETSBREV

GJØR EN FORSKJELL

Bli medlem her