Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsforo: Getty Images

Flere fullfører videregående opplæring i Oslo

Nye tall viser at en større andel av elevene i Osloskolen fullfører videregående opplæring sammenlignet med tidligere.  -Vi har som ambisjon at enda flere skal fullføre videregående opplæring i årene fremover, sier Saida Begum som er Oslo Høyres fraksjonsleder i utdanningskomiteen i Oslo.

Oslo Høyre 27.08.2018 kl. 16.16

De siste tallene fra Kunnskapsdepartementet viser at 78,4 prosent av elevene i Oslo som startet videregående opplæring i 2012 hadde fullført og bestått opplæringen i løpet av fem år. Dette er en økning på 2,7 prosentpoeng sammenlignet med elevene som startet på opplæringen seks år tidligere.

Saida Begum. Foto: Oslo kommune /Sturlason

– Dette er gode nyheter både for elevene og for samfunnet. En god skole og en god utdanning forhindrer utenforskap senere i livet. Da må vi gjøre det vi kan for at alle elever opplever skolen som en arena for mestring, trivsel og læring. Målet vårt er at ingen skal velge bort videregående opplæring fordi skolen har sviktet, sier Begum.

Hun peker på kunnskapsløftet som ble gjennomført av daværende utdanningsminister Kristin Clemet som avgjørende for de positive resultatene som nå vises.  – Dette er de første elevene som har gått hele Kunnskapsløftet som Høyre innførte.  Det gjorde at vi fikk kunnskap om hvor vi måtte sette inn tiltak, og de grunnleggende ferdighetene i skolen ble løftet opp. Dette viser at Høyres politikk fungerer, fortsetter Begum.

Begum advarer mot å la de gode tallene bli en hvilepute. -Vi må fortsette å jobbe hardt for at enda flere fullfører videregående opplæring og får et godt grunnlag for videre utdanning og arbeid. Oslo Høyres mål er at ni av ti elever som starter på videregående opplæring skal fullføre og bestå innen  2030, forteller Begum.

-Regjeringen gjør mye for å sikre en bedre skole, og gi elevene de verktøyene de trenger for å mestre skolen på en god måte. Vi styrker tidlig innsats med flere lærere, vi har gitt elevene rett til intensiv opplæring, vi fornyer alle fagene i skolene og vi gjør yrkesfagene mer praktiske og relevante.  Jeg er også glad for at regjeringen har innført en fraværsgrense i videregående opplæring. For at elevene skal lære må de være der læreren er, i klasserommet. Ingen lærer det de skal av å ikke være på skolen. Vi gjør elevene en bjørnetjeneste ved å ikke stille krav til nærvær, avslutter Begum.

Kunnskapsløftet

Målet for Kunnskapsløftet er forbedrede læringsresultater for alle elever. Norsk skole skal være en inkluderende skole der det skal være plass for alle. Alle skal gis de samme mulighetene til å utvikle evnene sine. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring.

Dette er de viktigste endringene i norsk skole som følge av Kunnskapsløftet:

  • Arbeid med grunnleggende ferdigheter er innført i alle fag på alle trinn.
  • Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn.
  • Læreplaner med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanse.
  • Ny fag- og timefordeling.
  • Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring.
  • Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen.

MOTTA NYHETSBREV

GJØR EN FORSKJELL

Bli medlem her