Foto: colourbox.com

Forenkler for å bygge flere boliger

Regjeringen jobber for at det skal bli enklere å bygge boliger og at kommunene skal få mer makt i boligbyggingen ved at terskelen for å protestere heves, sier Mudassar Kapur. Han er boligpolitisk talsperson på Stortinget.

Oslo Høyre 19.06.2014 kl. 10.26

Tekst: Christina Solli
Foto: Nyebilder.no, Thomas Moss, Colourbox

Stortingsrepresentant Mudassar Kapur er glad for nye retningsliner som gjør det enklere å bygge nye boligerDet positive budskapet tas i mot med åpne armer av byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen i Oslo rådhus, som på sin side vil gjøre det enklere og raskere å bygge boliger byen trenger.

– Vi i Oslo kommune er glade for initiativet fra regjeringen, om at de ønsker å heve terskelen for når statlige virksomheter kan fremme innsigelser ovenfor planarbeid i kommunene. Dette vil ha store konsekvenser for effektiviseringen av saksbehandlingen av regulerings- og plansaker i kommunene, forklarer byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen.

Han er svært positiv til forenklingsarbeidet som regjeringen har varslet og er tydelig på at kommunene vil spare mye tid på de nye retningslinjene som er kommet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Stortingsrepresentant og boligpolitisk talsperson i Høyre, Mudassar Kapur deler byrådens betraktninger:

– I dag har staten 22 innsigelsesinstanser og dersom en av disse fremmer en innsigelse i en lokal plansak, forlenger dette saksbehandlingstiden dramatisk. Der den forrige regjeringen la sin stolthet i statlig overstyring, skal denne regjeringen gi kommunene anledning til å regulere et tilstrekkelig antall tomter til boligformål. Da må de statlige og fylkeskommunale myndigheters mulighet til å overstyre lokaldemokratiet begrenses og innsigelsene samordnes bedre.

Byråden nikker enig;

– Ved at statlige virksomheter kun skal fremme innsigelser der det er helt nødvendig, vil det bety at kommunens vurderinger og vedtak vil få større betydning i lokale plansaker, slår Fredriksen fast.

Dette vil gi det enkler å  bygge nye boliger Pressebilder for Oslo kommune .Foto: nyebilder.noFjerner byråkratiske regler

Fredriksen og Kapur har flere tanker om hva som skal til for å ytterligere forenkle planprosessene og redusere saksbehandlingstiden i kommunene.

– Det neste man bør gjøre er å oppheve tidsbegrensningen på privat initierte reguleringsplaner, forklarer Fredriksen.

Private reguleringsplaner har i dag en varighet på fem år, noe som betyr at dersom en privat tiltakshaver har fått godkjent en reguleringsplan, men ikke igangsatt tiltaket innen fem år, så trenger vedkommende et nytt vedtak for å kunne gjennomføre prosjektet.

– Denne bestemmelsen ble innført av den forrige regjeringen i 2009, men har vist seg å føre til økt byråkratisering og unødvendig dobbeltarbeid ved at en sak som allerede er godkjent må gjennom en ny behandling så tidlig som fem år etter at den ble vedtatt første gang, fortsetter Fredriksen.

Kapur mener det er mange grep staten kan ta for å effektivisere byggesaksbehandlingen og på den måten legge til rette for flere boliger. Han legger vekt på at man allerede er på god vei i dette arbeidet.

– Først og fremst vil en styrking på 15 millioner kr fra statsbudsjettet for 2013 til Direktoratet for byggekvalitet forsterke arbeidet med forenkling og innovasjon. Elektronisk tinglysing vil gi raskere prosesser og mindre byråkrati. I tillegg må de tekniske byggeforskriftene forenkles. Dette bør gjøres i samarbeid med byggebransjen, forklarer han. Og regjeringen vil gjøre enda mer. I sin plattform peker regjeringen på flere andre tiltak som vi skal jobbe med framover: Forenkle krav til utleieboliger, bygge ut flere studentboliger, sørge for gode rammebetingelser for boligbygging og gå gjennom byggeforskriftenes effekt når det gjelder pris og byggeaktivitet for de minste boligene, sier han.

Fredriksen er rask med å supplere Kapur og er tydelig på at det ikke bare er statlige grep som må til for å effektivisere planprosessene.

– Kommunen må også bruke de virkemidlene de selv har for det videre forenklingssarbeidet. I Oslo myket man i fjor opp kravene til hva slags leiligheter som skal bygges ved å endre den såkalte leilighetsfordelingsnormen. Normen ble innført i 2007 for å sikre at det ble bygget boliger med tilstrekkelig god standard, samt å legge til rette for flere barnefamilier og mer variert befolkningssammensetning i indre by.

– Problemet med normen var at denne tvang frem for mange store og kostbare leiligheter, og at det ble bygget for få små leiligheter. Endringene i leilighetsfordelingsnormen har gitt oss en ny norm som er bedre tilpasset byens demografi og har gjort det enklere for boligbyggere å bygge leiligheter tilpasset den reelle etterspørselen og boligkjøpernes ønsker, forklarer Fredriksen.

Fredriksen og Kapur er enige om at det må være et hovedmål, både for stat og kommune, å systematisk redusere saksbehandlingstider for byggesaker uten at det går utover kvaliteten. Begge vektlegger at digitalisering av søknader og av saksbehandlingsprosessen vil være et viktig virkemiddel for å oppnå nettopp det. Og ikke minst hjelper det at kommunene og regjeringen spiller på lag.

– At forvaltning av boligpolitikk nå er samlet i det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet, er en god start. Etter regjeringsskiftet er det allerede tatt mange skritt i riktig retning når det gjelder raskere og bedre boligbygging, og vi har stor tro på at det blir tatt flere riktige grep i arbeidet som kommer, avslutter Kapur optimistisk.

 

MOTTA NYHETSBREV

GJØR EN FORSKJELL

Bli medlem her