Vil la sosiale entreprenører utvikle nye velferdsløsninger

Tenk om Oslo kunne teste ut forskjellige måter å forbedre tilbudet til de som bor i byen, men bare betale for de løsningene som virker og gir resultater. Høyre og KrF fremmer nå forslag om å benytte sosiale entreprenører for å oppnå nettopp dette.

Oslo Høyre 18.12.2017 kl. 14.53

Eirik Lae Solberg og James Stove Lorentzen fra Høyre har sammen med Erik Lunde fra Krf fremmet forslag til Oslo bystyre om å starte opp forsøk med velferdstjenester utviklet av sosiale entreprenører. Saken skal behandles på bystyrets møte onsdag 20. desember.

Helse - Eirik Lae Solberg (t.v.) og James Stove Lorentzen. Foto: Oslo kommune/Sturlason

Eirik Lae Solberg (t.v.) og James Stove Lorentzen. Foto: Oslo kommune/Sturlason

Hva er sosiale investeringer / effektkontrakter?

Effektkontrakter (Social Impact Bonds) er flerårige resultatbaserte kontrakter mellom det offentlige, leverandører og private investorer, hvor private investorer finansierer et sosialt program med målbare og forhåndsdefinerte resultatmål. En uavhengig part evaluerer om målene nås, og investorene blir kun tilbakebetalt dersom målene er oppnådd.

Bruken av effektkontrakter er helt nytt i Norge, men dette er allerede en metode som har blitt benyttet i 20 andre land deriblant Storbritannia, USA, Tyskland, Nederland, Israel, Sverige og Finland.

Risikoen er hos investor

Forslaget innebærer at sosiale entreprenører kan utvikle nye løsninger for velferdstjenester, men hvor investorer og entreprenørene selv bærer risikoen for at prosjektet blir vellykket.

Kommunen vil kun betale for prosjektet i etterkant, dersom prosjektet leverer de resultatene man har blitt enige om på forhånd.

Dette reguleres gjennom en avtale mellom kommunen, investor og den sosiale entreprenøren, som vil finansiere prosjektet gjennom bruk av effektkontrakter (tidligere kalt velferdsobligasjoner, se faktaboks).

– Oslo kommune skal tilby sine innbyggere velferdstjenester av høy kvalitet. For å løse fremtidige velferdsoppgaver mener Oslo Høyre det er viktig å slippe alle gode krefter til, og at det finnes et rom som naturlig bør tas av sosiale entreprenører, sier James Stove Lorentzen, leder av bystyrets helse- og sosialkomité.  

Stortinget ønsker forslaget velkommen

Stove Lorentzen påpeker at Oslo kommune har høy innkjøpskompetanse, og Oslo Høyre kan derfor foreslå at det igangsettes et forsøk med effektkontrakter. Som et ledd i forsøket klargjøres det hvilken modell som er best egnet for Oslo kommune.

Heidi Nordby Lunde er fraksjonsleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Hun ønsker forslaget om forsøk med sosiale investeringer i Oslo velkommen.

– Vi trenger flere private som ønsker å investere i sosialt entreprenørskap, og vi trenger flere sosiale entreprenører. Effektkontrakter er svaret på dette. Det er blitt brukt med suksess i andre land, og er noe vi må få til i Norge også. Initiativet til Oslo Høyre i bystyret er derfor veldig viktig, sier Nordby Lunde.

Eksempler hvor sosiale entreprenører har inngått avtale med det offentlige om bruk av effektkontrakter:

Finland: Prosjekt for å redusere sykefraværet blant en gruppe på 1 300 offentlig ansatte. Dersom sykefraværet reduseres med 2,1 dag eller mer per ansatt, vil investorene få betalt for prosjektet.

Sverige: Prosjekt med Nörrköping kommune hvor sosiale enterprenører utvikler programmer for barn som plasseres under offentlig omsorg. Størrelsen på tilbakebetaling til investorene avhenger av hvorvidt kommunenes utgifter til de sosiale tjenester for målgruppen reduseres.

Tyskland: Prosjekt i Augsburg for å redusere arbeidsledigheten blant ungdom under 25 år. Investorene vil bli tilbakebetalt dersom minst 20 % av prosjektdeltagerne beholder jobb eller praktikantplass i minst ni måneder.

Israel: Prosjekt med israelske helsemyndigheter for 2 250 personer med høy risiko for å utvikle diabetes 2. Tilbakebetaling til investorene avhenger av antallet deltakere som ikke utvikler diabetes 2.

Storbritannia: Prosjekt i Newcastle som omfatter 11 000 personer med kroniske plager som diabetes, astma, hjerte- og lungesykdommer. Den ene suksessfaktoren som avgjør hvorvidt investorene blir tilbakebetalt og størrelse på avkastning avhenger av hvorvidt deltakerne får økt velvære og blir i bedre stand til å ta vare på sin egen helse, noe som leder til redusert sosial isolasjon og færre besøk hos leger i primærhelsetjeneste. Den andre suksessfaktoren som avgjør betaling er reduserte kostnader til sekundære helsetjenester som følge av at deltakerne har blitt satt i bedre stand til å ta vare på sin egen helse.

MOTTA NYHETSBREV

GJØR EN FORSKJELL

Bli medlem her