Nikolai vil ha null utslipp

Nikolai Astrup talte på dag to av Høyres landsmøte. Her kan du lese og se talen han holdt foran 1200 entusiastiske deltakere på Mulighetskonferansen 2016.

Oslo Høyre 09.04.2016 kl. 15.17

Kjære landsmøte,

En klok kvinne sa en gang at Høyres politikk dreier seg om muligheter.

Ikke bare i Norge, men også globalt.
Ikke bare i dag, men også i morgen.
Ikke bare for noen, men for alle.

Vår klode er ikke bare en arv fra våre forfedre, men også et lån fra våre barn.

Det betyr også at fremtidige generasjoner skal få muligheten til å leve i en verden uten farlige klimaendringer.

Vår klode er ikke bare en arv fra våre forfedre, men også et lån fra våre barn.

Det forplikter et konservativt parti.

Heldigvis trenger ikke klimapolitikk å være slutten på noe godt. Det kan like gjerne være starten på noe bedre.

Nye arbeidsplasser. Friskere luft. Et rikere liv. En bedre, enklere og mer effektiv hverdag.

Ikke bare her hjemme, men også for jordens stadig voksende befolkning.

Miljøpolitikk handler om mer enn bare CO2. Vi blir stadig flere som skal dele på stadig knappere ressurser – stadig flere som skal løftes ut av fattigdom og inn i en verden med økende materiell levestandard, bedre livskvalitet og høyere forventninger.

I 1950 var vi 2,5 milliarder mennesker på jorden. I 2050 vil vi nærme oss 10 milliarder.

Men vi har fortsatt bare én klode.

Fortsatt bare én fremtid.

Og mens nesten en fjerdedel av verdens befolkning i 1950 var europeere, så er vi nå bare 7 prosent.

Det forteller oss at klima- og miljøutfordringene verken er et Norgesmesterskap eller et Europamesterskap. Det er en global dugnad der alle må bidra.

Med vår teknologi, vår kapital og vår kompetanse kan vi vise verden at økonomisk vekst og høy levestandard lar seg forene med lave utslipp og en ressursbruk som jorden kan bære.

Norges bidrag må være å gjennomføre tiltak her hjemme, som også får betydning for verden der ute.

Vi har allerede vist at vi kan. Siden 1990 er utslippene fra norsk industri nesten halvert, mens produksjonen nesten er doblet.

Min visjon er en transportsektor med null utslipp.

Teknologiske fremskritt og vår rene, fornybare energi, har gjort at med de samme utslippene som Kina produserer én brusboks, kan vi i Norge produsere åtte.

Men, kjære landsmøte, den sektoren hvor det er størst potensial for store kutt i utslipp i Norge, er innen transport.

Min visjon er en transportsektor med null utslipp.

Det er en visjon som ikke handler om bilforbud, tvang og pisk, men om løsninger som gjør hverdagen enklere og livene bedre.

Det går nemlig et skille mellom de som er utviklingspessimister, og vi som er teknologioptimister.

Og landsmøte, utviklingen viser at det er vi som har rett.

For noen år siden kunne en elbil best beskrives som en rullende kuriositet.

Disse bilenes tid er forbi. Siden Tesla lanserte sin nye modell 3 i forrige uke, har over 325 000 personer bestilt bilen – uten en gang å ha sett den. Tesla har med andre ord solgt biler for 10 milliarder dollar på en uke!

Og fremtiden tilhører som kjent de som tør å ligge foran. De som ser muligheter der andre ser begrensninger. Og dem blir det stadig flere av.

Hvordan kan vi forklare denne enorme interessen?

Wenche Foss skal en gang ha sagt at «Det er som å ta en ny elsker, å bytte bil…»

En mindre pikant forklaring på interessen for elbiler kan være at bilindustrien har innhentet fremtiden.

Og fremtiden tilhører som kjent de som tør å ligge foran. De som ser muligheter der andre ser begrensninger. Og dem blir det stadig flere av.

Vi har opplevd teknologiske paradigmeskift på bare noen få år:

Batteriene i elbiler kostet seks ganger så mye for bare åtte år siden.

Solenergi er nå konkurransedyktig med kull- og gass i mange deler av verden – uten subsidier.

Prisen på vindkraft er halvert på noen få år, noe som nå gjør det mulig å bygge vindmøller på Fosen, som er det største industriprosjektet i fastlands-Norge på mange år.

Vi kan ikke leve av subsidier. Vi må leve av lønnsomme arbeidsplasser. Det finnes ikke noe unntak for grønn industri.

På flere og flere områder ser vi at miljøvennlige produkter og tjenester tas i bruk – ikke fordi det er grønt, men fordi det lønnsomt.

Når politikerne legger til rette, griper næringslivet mulighetene.  

Vi kan ikke leve av subsidier. Vi må leve av lønnsomme arbeidsplasser. Det finnes ikke noe unntak for grønn industri.

Men vi må likevel legge til rette for omstillingen. Derfor skal vi ta markedet i bruk i miljøets tjeneste, gjøre det lønnsomt å velge grønt og bruke offentlig innkjøpsmakt og teknologistøtte for å legge til rette for grønn omstilling og nye lønnsomme arbeidsplasser.

Derfor støtter vi den fine gjengen i Selfa i Trøndelag som har utviklet verdens første elektriske fiskebåt, og som er i ferd med å bygge Norges første batterifabrikk for transportformål.

Derfor stiller vi krav om nullutslipp ved nye ferger over norske fjorder, og støtter fylkene slik at de kan fornye fergeflåten. Det skaper arbeidsplasser, verdifull spisskompetanse og sterkere konkurransekraft ved norske verft.

Nye rammevilkår for biodrivstoff gjør at spaden nå stikkes i jorden for det som skal bli Europas største biogassanlegg på Skogn i Trøndelag.

Politikk virker. Vår politikk virker.

Men kjære landsmøte, miljødebatten er full av paradokser.

Miljøbevegelsen, for eksempel, er for fornybar energi, men mot utbygging av fornybar energi.

For miljøteknologi, men mot gruvevirksomheten vi trenger for å lage miljøteknologi.

For internasjonalt miljøsamarbeid, men mot effektive kvotemarkeder.

Man kan si mye om miljøbevegelsen, men det er ikke alltid det miljøet er i bevegelse.

Vi vet hva som virker i miljøpolitikken. Vi vet at hvis det er enkelt og attraktivt å velge grønt, så blir det naturvennlige valget, det naturlige valget.

Mens oljeprisen stuper, stiger lakseprisen. Laksen må ut til Europa, og ut i verden.

Derfor hadde NSB i fjor over 18 000 flere avganger enn de hadde året før. Da er det enklere for flere å la bilen stå og få hverdagen til å gå opp.

For første gang på tiår går vedlikeholdsetterslepet på vei og bane ned. Forfall er snudd til fornyelse – og det som før var en konkurranseulempe for næringslivet er nå i ferd med å bli en konkurransefordel.

Mens oljeprisen stuper, stiger lakseprisen. Laksen må ut til Europa, og ut i verden.

God infrastruktur handler om å komme raskere frem og tryggere hjem, og om å åpne nye markeder for gamle og nye næringer.

Men det handler også om arbeid, aktivitet og omstilling.

Når landet skal omstilles, så er det bedre infrastruktur som er fundamentet som gjør det mulig å satse i hele landet.

Når landet opplever stigende ledighet, så er raskere utbygging og utbedring av vei og bane et effektivt tiltak for å få flere i arbeid.

Men det er også god miljøpolitikk. Vi skal ikke slutte å bygge vei for å få en utslippsfri transportsektor.

Jeg ser enkelte i salen puster lettet ut.

Med denne regjeringen har satsingen på vei og bane økt med nesten 20 milliarder kroner.

Det er kjøretøyene som forurenser, ikke veiene.

Vi skal fortsette å knytte landet sammen, med effektive transportkorridorer og miljøvennlige transportformer.

Og selv om vi i Høyre er mer opptatt av personer enn penger, mer opptatt av folk enn formue, mer opptatt av mennesker enn milliarder – så er milliarder heller ikke å forakte.

Med denne regjeringen har satsingen på vei og bane økt med nesten 20 milliarder kroner.

Og, kjære landsmøte, vi er ikke redd for å ta i bruk hele verktøykassen.

Ideologiske skylapper står ikke lenger i veien for gode resultater. Høyre tror ikke at det offentlige har monopol på gode ideer.

Fra Hålogaland til Kristiansand, og fra Bjørnafjorden til Ringerike bruker vi nye metoder for effektiv planlegging og gjennomføring av prosjekter.

Landsmøte, dette viser at nye ideer og bedre løsninger ikke bare var et slagord.

Vi har opprettet et veiselskap som skal bidra til raskere, billigere og mer helhetlig utbygging av viktige motorveistrekninger. Stykkevis og delt har blitt til sammenhengende og helt!

Vi åpner for konkurranse om å gi togpassasjerene et best mulig tilbud.

Og vi gjør det lettere å frakte gods på sjø og bane.

Landsmøte, dette viser at nye ideer og bedre løsninger ikke bare var et slagord.

Nye ideer og bedre løsninger er Erna, det er regjeringen og det er Høyre i praksis!

Nasjonal transportplan for de neste 12 årene skal meisles ut de neste 12 månedene. Med den skal vi bygge landet – fra mære til middagsbord, fra fabrikk til butikk, fra hjem til jobb, i øst og i vest, i sør og i nord.

Høyres nasjonale transportplan skal handle om hvordan vi kan gjøre folks hverdag bedre og norske arbeidsplasser tryggere.

Den planen lager seg ikke selv. Så utrolig det enn kan høres ut, så har heller ikke Høyres transportpolitikere monopol på gode ideer.

Derfor reiser vi nå land og strand rundt for å få dyre…, unnskyld, dine innspill til planen.

Vi kan ikke love alt til alle, men det vi kan love er at resultatet skal være er effektivt, trygt, moderne og klimavennlig transportsystem.

Fremtiden tilhører dem som tør å ligge foran.

Og der finner vi Høyre!

Takk for oppmerksomheten.

MOTTA NYHETSBREV

GJØR EN FORSKJELL

Bli medlem her