Skal fremtiden avgjøres av loddtrekning?

– Det er rett og slett sjokkerende at byrådet vurderer et system der elevene i praksis får utdelt et flaxlodd som avgjør hvilken videregående skole de kommer inn på, sier Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg.

Skal fremtiden avgjøres av loddtrekning?

Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg er sjokkert over at det AP-ledete byrådet i Oslo vurdere å skrote fritt skolevalg til fordel for loddtrekning. – Dette er å spile lotto med ungdommens fremtid, sier Solberg.

Oslo Høyre 12.08.2019 kl. 20.06

Til tross for at Arbeiderpartiet i Oslo åpner for å avskaffe ordningen med fritt skolevalg og SV som har skolebyråden i Oslo går til valg på å avskaffe fritt skolevalg, så har byrådspartiene så langt nektet å avklare før valget 9. september hva slags inntaksmodell de ønsker å erstatte dagens frie skolevalg med.  Byrådet har satt ned et utvalg, som 12.8. 2019 offentligjorde at det er fire alternativer til dagens frie skolevalg som blir vurdert. Alternativene som byrådspartiene vurderer:

  • Loddtrekning
  • Kvotering der elevene med 10 prosent dårligst karakterer får velge først
  • En ordning hvor elevens førstevalg av skole blir mer avgjørende enn hvilke karakterer de har
  • Kombinasjon av loddtrekning og karakterkrav
Andre nyheter - Faksimile: Aftenposten 12.08.2019

Faksimile: Aftenposten 12.08.2019

Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg er rystet over det som foreslås. – Det er rett og slett sjokkerende at byrådet vurderer et system der elevene i praksis får utdelt et flaxlodd som avgjør hvilken videregående skole de kommer inn på.  Det er et grovt urettferdig system der fremtiden til hele ungdomskull avgjøres av ren flaks. Hvis vi kjøper flaxlodd i butikken spiller vi med innsats vi har råd til å tape. Fremtiden til barna våre er for viktig til å overlates til rene tilfeldigheter, sier Lae Solberg.

I tillegg til en ordning hvor alle skoleplassene fordeles ved loddtrekning, vurderer også byrådet en ordning hvor 30 prosent av alle plassene fordeles ved loddtrekning, mens resten av plassene fordeles basert på elevenes karakterer. – I tillegg til å være urettferdig, vil en slik kombinasjonsordning gjøre det enda vanskeligere å komme inn på populære skoler. Når 1 av 3 plasser fordeles ved loddtrekning, vil karakterene som kreves for å komme inn på mange av skolene bli enda høyere enn i dag, for dem som ikke trekker et vinnerlodd, påpeker Lae Solberg.

En tredje modell som vurderes av Ap-byrådet er en ordning hvor de 10 prosent av elevene som har dårligst karakterer får velge skole først, før resten av plassene deretter fordeles basert på elevenes karakterer. – Selv om det kan virke sympatisk å kvotere inn elevene med de dårligste karakterene, vil en slik ordning få absurde utslag. Istedenfor å motivere elever som sliter faglig til å forbedre seg, vil jo denne modellen belønne dårlige resultater. Hvis du først sliter litt på skolen så lønner det seg å gi helt blaffen slik at du kommer med blant de 10 prosentene som får velge skole først. Dette er en ordning som alle taper på og som er drepende for elevenes motivasjon, konstaterer Lae Solberg.

Den siste modellen som foreslås er en ordning hvor elevenes førsteønske av skole skal telle mer enn karakterene.  Det betyr at elever som har søkt en skole som sitt førstevalg vil komme inn på skolen før en annen elev som har bedre karakterer, men som har oppført skolen som sitt andrevalg. Dette kan illustreres med et eksempel: En elev har gjort det bra, fått 47,2 karakterpoeng og har søkt Oslo Katedralskole som sitt førstevalg og Oslo Handelsgym som sitt andrevalg av skole. Basert på inntakskravene i 2019, ville eleven ikke kommet inn på Oslo Katedralskolesom krever 47,5 poeng, men ville ha kommet på Oslo Handelsgym hvor inntakskravet er 40,0 poeng. Med byrådets modell ville ikke eleven ha kommet inn på noen av de to skolene, og elever med dårligere karakterer, men som hadde Oslo Handelsgym som sitt førstevalg ville kommet inn isteden.

– Dette er et system som er helt uforutsigbart og er rigget for taktisk søkning. Vi kan ikke ha et system som favoriserer elever med foreldre som har doktorgrad i spillteori og risikoanalyse, sier Lae Solberg.

Eirik Lae Solberg oppfordrer byrådsleder Raymond Johansen til å skrote alle de fire modellene og heller bevare dagens ordning med fritt skolevalg. – Alle modellene har til felles at inntaket styres av forhold som elevene ikke kan påvirke selv. Dagens ordning med fritt skolevalg er mer rettferdig, elevene kan i hvert fall påvirke egne karakterer gjennom å legge ned en ekstra innsats. Arbeiderpartiet og Raymond Johansen må være ærlige med ungdommene og velgerne før valget og avklare hvilken opptaksmodell Arbeiderpartiet vil ha i videregående skole hvis de vinner valget.

Oslo Høyre går til valg på å bevare fritt skolevalg i den videregående skolen. Fritt skolevalg fungerer godt i Oslo – i 2018 kom mer enn 85 prosent av elevene onn på det studieprogrammet de ønsket, 63,4 prosent kom inn på sitt førstevalg av studieprogram og skole.  Samtidig er det en kjennsgjerning at noen skoler sliter med lav søkning og ressurskrevende elever som trenger ekstra oppfølging for å kunne fullføre videregående skole.  Oslo Høyre vil heller styrke budsjettene til skolene som har få søkere og sette inn målrettede tiltak mot elever som sliter faglig enn å avskaffe en ordning som fungerer og som gir elevene valgfrihet og innflytelse over egen fremtid.

Derfor ønsker Oslo Høyre å etablere flere profilskoler, slik de har gjort med kunstfag ved Edvard Munch videregående skole og på Persbråten hvor det er etablert en toppidrettslinje med E-sport som eget fag.

MOTTA NYHETSBREV

GJØR EN FORSKJELL

Bli medlem her