Vi skal trygge Norge for fremtiden

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har lagt frem regjeringens langtidsplan for Forsvaret. Det innebærer 165 milliarder ekstra til investeringer og økte forsvarsbudsjetter i årene som kommer.

Oslo Høyre 21.06.2016 kl. 14.24

Regjeringen styrker Norges forsvarsevne som følge av et endret sikkerhetspolitisk bilde, med utfordringer som er tettere på Norge og NATOs nærområder. Vi ser en økt terrortrussel, et mer selvhevdende og uforutsigbart Russland og et fragmentert Europa.

– Alt vårt materiell og vårt dyktige forsvarspersonell skal jobbe så sømløst som mulig sammen med våre allierte. Norge er NATO i nord – derfor styrker vi også ytterligere vår innsats nettopp der, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Nødvendige grep

Dette, sammen med ny teknologi, krever endring i det norske forsvaret. Derfor tar regjeringen nødvendige grep for å trygge Norge for fremtiden. Vi øker forsvarsbudsjettene og gjennomfører endringer som gjør Forsvaret i stand til å forsvare landet vårt, styrke NATO og bidra til vår alles trygghet.

Vi øker forsvarsbudsjettene og gjennomfører endringer som gjør Forsvaret i stand til å forsvare landet vårt, styrke NATO og bidra til vår alles trygghet.

– Forsvarets operative evne er i dag ikke tilpasset den sikkerhetspolitiske situasjonen. Da vi kom til makten i 2013 overtok vi et forsvar med betydelige mangler og store utfordringer. Vi hørte en historie om at omstillingsprosessen var fullført og Forsvaret fullfinansiert, sier forsvarsministeren.

Forsvarets operative evne er i dag ikke tilpasset den sikkerhetspolitiske situasjonen.

I det grundige arbeidet forsvarsministeren iverksatte viste det seg imidlertid at Forsvaret var enda dårligere stilt enn forventet. Utfordringene er så store at det må jobbes strukturert, med en klar plan og over flere år, for å snu utviklingen.

Prioriterer økt tilgjengelighet og utholdenhet

– I de neste fire årene prioriterer vi først økt tilgjengelighet på og utholdenhet for Forsvarets kapasiteter. Midt i perioden økes aktiviteten og tilstedeværelsen i alle forsvarsgrenene. Mot slutten av perioden foreslår regjeringen å prioritere fremtidsrettede og strategisk viktige kapasiteter som kampfly, ubåter, maritime patruljefly og luftvern. Reduksjoner på noen utvalgte områder gir muligheten for å satse på nye, moderne og slagkraftige systemer, samtidig som det bidrar til at viktige eksisterende kapasiteter styrkes og får økt tilgjengelighet og utholdenhet, sier forsvarsministeren.

I de neste fire årene prioriterer vi først økt tilgjengelighet på og utholdenhet for Forsvarets kapasiteter.

Regjeringen vil også videreføre satsingen på overvåking og etterretning fordi et godt situasjonsbilde er helt avgjørende for å ta riktige beslutninger i fred, krise og væpnet konflikt.

Les også: Forsvaret under lupen

Vi styrker den operative evnen

Soldatene våre må trene mer, fregattene må seile mer, og flyene må fly mer. Regjeringen øker beredskapsbeholdningene og gjennomfører nødvendig vedlikehold for å gjøre våre militære styrker mer tilgjengelige og utholdende. Større deler av Forsvaret skal være tilgjengelig og klar til innsats på kort varsel.

Soldatene våre må trene mer, fregattene må seile mer, og flyene må fly mer.

– Regjeringen vil styrke Hærens operative evne og tilgjengelighet gjennom å ta inn det langvarige etterslepet på vedlikehold og mangler i beredskapsbeholdninger, og øke antall øvingsdøgn. Denne styrkingen begynner i 2017, sier Eriksen Søreide.

Nye ubåter, helikoptre og fly

-I den videre utviklingen av Sjøforsvarets kapasiteter står anskaffelse av nye ubåter sentralt. Ubåter bidrar til å sikre Norges maritime interesser og er avgjørende for å kunne sikre egne maritime grenser samt NATOs maritime flanke i nord, sier forsvarsministeren.

Regjeringen vil anskaffe 52 F-35 kampfly. Behovsanalysen som lå til grunn for Stortingets vedtak om kampflyanskaffelsen i 2012 er bekreftet gjennom oppdaterte antallsanalyser, og helheten i den anbefalte forsvarsstrukturen underbygger også behovet for 52 F-35 kampfly.

Det legges opp til å samle Bell 412-helikoptre på Rygge som dedikert helikopterkapasitet til støtte for spesialstyrkene. Dette er en prioritering for å øke den operative evnen til spesialstyrkene. Flyttingen av Bell 412 til Rygge styrker også evnen til å bistå politiet på Østlandet, beredskapstroppen og spesialstyrkene i kontraterroroperasjoner.

Flyttingen gjennomføres når tilstrekkelig annen helikopterkapasitet er etablert i Nord-Norge, ved innfasing av NH90 og nye AW101 redningshelikoptre, etter planen innen 2019.

Les også: Forsvaret under lupen

Norge er NATO i nord

NATO er hjørnestenen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Vi ruster opp i nord ved at vi øker investeringer og stryker forsvaret med ubåter, maritime overvåkningsfly, langtrekkende luftvernsystemer og F-35 kampfly.

Dette er viktige bidrag til Forsvarets avskrekkende evne og til NATOs kollektive forsvarsevne.

MOTTA NYHETSBREV

GJØR EN FORSKJELL

Bli medlem her