Norge som et klimaprogressivt land

Klimaendringene er vår tids største utfordring. Problemet med for høye klimagass-utslipp er en global utfordring. Uansett hvor de skjer i verden betyr alle klimagassutslipp like mye for Norges og verdens klima.  Den risikoen som alle jordens folk står overfor og den samtidige mangelen på enighet mellom stormaktene, krever en ansvarlig og langsiktig politikk fra et lite, men rikt land som Norge.

Resolusjon vedtatt av Oslo Høyres årsmøte 24.-25 januar 2020

EUs klimasamarbeid er avgjørende for globale løsninger. Europa viser verden en praktisk vei som kombinerer politisk styring med bruk av markedsmekanismer. Nasjonalt ansvar kobles med forpliktende internasjonale ordninger. EU demonstrerer for andre land og stormakter at klimautfordringene kan løses. Norge har knyttet seg tett til EUs klimapolitikk. Det vil være uansvarlig for et lite land som Norge å ikke støtte opp om den mest konkrete og omfattende miljøsatsingen verden hittil har sett.

Oslo Høyre mener klimaarbeidet må fokusere på det som virker fremfor ren symbolpolitikk. I verste fall skaper slike tiltak en falsk opplevelse av å ha løst problemet og dermed til en utsettelse av viktigere tiltak. Norge må bidra solid i det europeiske og internasjonale arbeidet for å unngå store og varige skadevirkninger på klimaet. Klimautfordringene er store og globale. Innsatsen må derfor alltid settes inn der den gir best effekt.

Oslo Høyre støtter den norske regjeringens syn om at EU bør øke sitt 2030-mål fra 40 prosent utslippskutt til 55 prosent og ser positivt på at den nye EU-kommisjonen og EU-parlamentets flertall trekker i samme retning.

Oslo Høyre mener:

  • Klimaprogressive land bør i vesentlig grad kutte egne utslipp og dessuten anse klimapolitikk som en viktig del av deres energi-, utenriks-, handels- og bistandspolitikk.
  • Brenning av store mengder tremasse har uønsket klimaeffekt, og bør synliggjøres i klimaregnskapene.
  • Norsk vannkraftproduksjon må effektiviseres gjennom modernisering og utvidelse av eksisterende kraftverk.
  • Landbasert vindkraft må gi langsiktige inntekter til de berørte kommuner/lokalsamfunn. Det må innføres kortere frist fra konsesjon er gitt til byggestart.
  • Oslo Høyre er positive til hav- og landbasert vindkraft.
  • At kommuner ikke skal gis vetorett ved utbygging av vindkraft.
  • For å styrke utvekslingen av ren, utslippsfri og fornybar energi, bør regjeringen gi tillatelse til etableringen av den planlagte kraftforbindelsen til Storbritannia (Northconnect).
  • Bistandsmidler skal i større grad benyttes til å utvikle fornybare energikilder i utviklingsland, og etterlevelsen av det kontrolleres bedre.
  • Det skal stilles krav om bruk av landstrøm for cruisenæringen.
  • Staten skal ta 50% av totalkostnaden ved etablering av landstrøm ved større norske havner.
  • Alle havner bør innføre et digitalt miljøregnskap for cruiseskip, etter modell fra Bergen havn.
  • Havneavgiftene og skipsrelaterte avgifter skal miljødifferensieres. Målet et at flere legger om til fornybare løsninger.
  • Alle norske oljefelt skal elektrifiseres innen 2030 og alle norske oljeraffinerier elektrifiseres innen 2023.
  • Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) vernes.
  • Det skal gis varig klimavern til Barentshavet nord, og dermed sies nei til oljeaktivitet i dette området.
  • Iskanten i Barentshavet (grensen for hvor langt nord det er lov til å bore etter olje og gass), bør trekkes sørover, uten at det påvirker allerede gitte konsesjoner.
  • Staten må finansiere fullskala karbonfangstanlegg på de planlagte pilotprosjektene, blant annet på Klemetsrud. Oslo kommune bør ta initiativ til at det etableres en næringsklynge i tilknytning til karbonfangst på Klemetsrud for å styrke teknologiutviklingen og kommersialisering.
  • Forskning på thorium som energikilde må økes.
  • Fornybare prosjekter skal få skatterefusjon frem til skattbar inntekt er sikret.
  • Det skal satses på miljøvennlig emballasje til erstatning for plastemballasje.
  • Klimaendringer og teknologiendringer øker usikkerheten rundt fremtidig etterspørsel etter norsk olje og gass. Samtidig vet vi at ressurstilgangen vil falle. Derfor vil vi nedsette et utvalgt som vurderer endringer i dagens petroleumsregime.
  • Kjernekraft slipper ikke ut CO2, og er nødvendig for at verdens klimautfordringer skal kunne løses. Norge bør derfor fortsette å intensivere kjernekraftforskningen.

MOTTA NYHETSBREV

GJØR EN FORSKJELL

Bli medlem her